Saving Up For Grace – Fengende, men ikke fengslende

I 1998 signerte Ottestad og Getaway People en svært lukrativ kontrakt med det gigantiske plateselskapet Sony. Men stavangerbandet slo aldri helt igjennom på det amerikanske markedet. To år og en rekke turneer senere var det over. Men Ottestads låter har vist seg å få lengre levetid enn bandet.

Etter bruddet med Sony ble Ottestad værende i USA, og har i etterkant livnært seg som musiker, låtskriver og produsent. At Ottestad har et stort talent som låtskriver, er det ingen tvil om. Det nære samarbeidet med superstjernen Robbie Williams er et bevis på nettopp det. Men som soloartist mangler Ottestad det lille ekstra som skal til for å skille seg ut i en musikkbransje som for tiden oversvømmes av gørrkjedelige poplåter.

La gå med at The Getaway People gjorde et kortvarende, men solid inntrykk med plata Turnpike Diaries. Spesielt med singelen Six Pack. Den alternative blandingen av lo-fi, elektronisk soul og funk egnet seg på mange måter til mer enn bare listefyll. Det gjør ikke Saving Up For Grace.

Den første singelen fra Ottestads debutalbum drukner på i sitt eget badekar. Et badekar fylt til randen av poplåter uten sjel og innlevelse. Låten mangler totalt særpreg. Man har liksom hørt det før. Når dette er sagt, kan det i disse Idol-tider virke som at vi ikke får nok av hyperkommersielle poplåter. For det er nettopp dette denne singelen er: en relativt fengende, kjedelig poplåt. Ottestad blir nok å høre på radiokanalene en liten stund fremover. Men definitivt ikke for en lengre periode.