Gonna Get ‘Em – Bånn gass uten variasjon

Det siste norske tilskuddet på den etter hvert så populære garasjepunkbølgen er The Upstrokes som nå er ute med sin første EP, Gonna Get ‘Em. I god Trashcan Darlings-tradisjon spiller de skitten punk rock’n’roll, med klare glamassosiasjoner. Seks låter med bånn gass hele veien og allsangrefreng av den typiske sorten med punken i fokus og knapt en pustepause på veien.

Første låt ut Piss Me Off er forsåvidt grei nok. Den har både bra driv og tøffe riff, med en sologitar i bakgrunnen som tør å være litt kjepphøy. Den komplementerer virkelig lydbildet. Det gjør derimot ikke vokalen, som er irriterende hes og masende. Noe som egentlig er litt slitsomt.

Gjennom de fem følgende låtene melder problemet til The Upstrokes seg: Gjentagelse på gjentagelse. Har vi hørt én eller seks låter? Vanskelig å si, for dette er omtrent som med en hvilken som helst Bad Religion-utgivelse. Bånn gass fra første akkord, samme låtoppbygning, samme tørre hese vokalen, samme allsangrefrenget – og ja – samme «se-på-meg-jeg-kan-spille-solo-på-gitaren». Og dette gjentar seg i det uendelige. Ikke nødvendigvis dårlig for det, men resultatet blir ufattelig ensformig i lengden – og fryktelig lite spennende.

The Upstrokes kan likevel kanskje ha potensiale til å komme noen steds i undergrunnen. Og for all del; bandmedlemmene er unge og kan utvilsomt håndtere instrumentene sine. Men for å nå opp må de bli mer varierte i uttrykk og låtskrivning. Greit nok at de har lagt seg på en bånn gass-linje, men det må da være mulig å komme opp med noe som kan holde på oppmerksomheten litt lenger enn hva som er tilfellet her.

Så langt er det bare Piss Me Off som holder mål, kanskje bare fordi det er første låt ut. Den er i alle fall den eneste som huskes i etterkant. Uten å spekulere for mye, er trolig dette et bedre liveband enn hva de viser på plate.