Baptism – Strømlinjeformet Lenny prøver seg igjen
Om en snau uke fyller Lenny Kravitz 40 år. Jubileet markerer han ved å lansere sitt syvende album Baptism. Det vil ikke overraske om Lenny igjen blir å finne på hitlistene, for albumet inneholder faktisk noen låter som lett setter seg og som derfor kan gi fyren et etterlengtet oppsving i den noe brokete karrieren. Men det betyr ikke nødvendigvis at det er snakk om en ny kunstnerisk vår for Lenny.
Problemet med Baptism er at albumet låter like glatt som platt, bygget på en produksjon som er direkte uinteressant og særdeles uengasjerende å høre på i lengden. «Easy come, easy go» er et godt uttrykk som beskriver følelsen av hva dette går i.
Lenny Kravitz, mannen som rundt debuten Let Love Rule i 1989 ble sett på som rockens nye redningsmann, stiller nå femten år senere i klassen ?has beens?, og byr i likhet med eksempelvis Bryan Adams kun på intetsigende voksenpop som er totalt fri for identitet eller så mye som et lite snev av særpreg.
Det hjelper heller ikke stort for Lenny å involvere Jay-Z, som her bidrar i låten Storm, ett av i alt tretten middelmådige bidrag som samlet utgjør Baptism. Inkludert førstesingelen Where Are They Runnin??, som tross hitpotensiale er like uengasjerende som resten av platen.
Det er videre mye som tyder på at den godeste Lenny gjennom de siste årene har vært mer opptatt av å tiltrekke seg celebre damer fra underholdningsbransjen enn å konsentrere seg om egen karriere. For uansett hvor mye mannen enn forsøker å fremstå som noe mer, avslører han gjennom Baptism for n-te gang at han ikke er noe mer enn, i beste fall, en middelmådig artist.
Kravitz? kan skrive låter når han vil. At han kan spille en rekke instrumenter, noe han gjør her og som attpåtil er vist i bildeform i omslaget, er heller ingen hemmelighet. Men mye tyder likevel på at han kanskje vil litt mer enn hva han får til. For her gjør han det aller meste selv, noe som ikke nødvendigvis er et lurt trekk.
Oppsummert er konklusjonen at Lenny Kravitz har fått såpass mange sjanser nå at det kanskje er på tide for ham å innse at toget hans har gått? Og det forlengst. For med Baptism beviser han absolutt ingenting.