Meldodiske sjarmører og lokalt cover

(Checkpoint Charlie, Sentrum Rock Festival, Stavanger – torsdag 27. mai 2004)
Foto: Mads Magneson Edland

Jim Stärk er et gladband det er umulig å ikke like. Med knakende gode sanger og godt scenetekke var det en smal sak for Einar Stokke Fadnes og resten av bandet å lykkes i Stavanger.

Melankoli og melodi
Det som først og fremst kjennetegner bandet er en teft for gode melodier. Det er vanskelig å unngå å bevege på kroppen når Jim Stärk spiller, for dette er utrolig fengende musikk. En blir stående med et stort smil om kjeften, dansende, mens tankene vandrer til sommer, sol og strand. Melankolien ligger tykt utenpå, men gutta kan også rocke.

Jim Stärks nedstrippede uttrykk hindrer ikke bandet i å dra med seg publikum, noe de gjorde til gangs torsdag kveld. Publikum skrek på «ein te» nesten før bandet hadde avsluttet, og hovedstadsfolka tok ikke en gang bryet med å gå av scenen. Før det viste Jim Stärk at de nedstrippede sangene kan gi selv den hardeste rocker gåsehud.

Rocka avslutning
Etterpå overtok lokale Kjell Undheim med band og covret blant annet Foo Fighters, AC/DC, Rage Against The Machine og Turboneger på en fantastisk måte. Den utrolige konserten ble avsluttet med en suveren versjon av The White Stripes‘ Seven Nation Army. Hvilket avslørte at dette også er nødt å være et av landets beste coverband!