Ronin – Hyggelig veteran

Det begynner å bli en stund siden Petter reddet den skandinaviske hip-hopen. Faktisk er det så langt tilbake i tid som 1998 da han kom med den klassiske Mitt Sjätte Sinne. Siden den gang har han gitt ut to album som aldri har kommet i nærheten av å tukte debuten.

Der finner vi også hans nyeste studioforsøk Ronin. Det vi si et sted midt mellom kjempebra og triviell hip-hop. Petter er fortsatt i besittelse av en relativt grym mikrofonflyt, og han har mye bra på hjertet. Men samtidig føles det litt som at tiden har løpt fra den en gang så mikrofonkåte mannen. Det låter ikke så frekt og frisk nå som det en gang gjorde. Noe som gjør at han i større grad enn tidligere er avhengig av gode gjester.

Ronin skal bety så mye som herreløs samurai på japansk. Petter er kanskje herreløs, men ikke på noen måte venneløs på denne platen. For det er mye takket være de flinke kompisene hans at dette blir en variert og morsom affære. Med på gjestelisten denne gang finner vi blant annet gamle kompisen Ken, sjarmøren Moneybrother og den bitelille rimsmeden Timbuktu.

Skivas mest åpenbare problem er helheten. Den fremstår mer som en samling av bangers enn en nøye gjennomtenkt enhet. Selvfølgelig er det gøy å riste på rumpa til låter som Kom Kom Kom, Tredje Gången Gilt, og platens bestespor Repa Skivan.

På grunn av Petter sitt sug etter å stable på bena slike fullblods partylåter blir denne skiva i overkant ujevn. Spor bygget for fete bilstereoer og svette dansegulv ligger faretruende nært låter med sart korsang og ettertanke i fokus. Med litt flaks kunne det fungert veldig bra. Men det ender med å være mer rotete enn naturlig.