Once – Powermetal i hose og serk

En ting er sikkert, Nightwish lager definitivt ikke lydsporet til det vi kjenner som det republikanske, moderne og teknologieksporterende Finland. Det er heller ikke fjersynsteaterversjonen med traurig sosialrealisme som ender opp i en dødbringende slurk Koskenkorva. Nei, her snakker vi om turistutgaven av Suomi – med innsjøer, mystiske skoger og fortellinger fra et landskap i skjæringspunktet mellom krig, opprør, natur, myter og sagn.

Once er omtrent så fyrstelig dandert som det kan få blitt og samtidig ekstremt visuelt – slik sjangeren krever. Hekser flyr i luften, krigsherrer dør på slagmarken og det er permanent jaktsesong på drager med medbrakte jomfruer i nød. Det hele er dandert i trommevirvler, ultrapompøse metallriff og det som best kan beskrives som popmelodier – ofte i ett og samme spor. Midt oppi dette makter de ofte, men ikke alltid, å komme opp med det som best kan karakteriseres som en blanding av popmelodier, new age-estetikk og powermetal.

Lydbildet er typisk bløtt og velklingende med mye romklang. Samtidig er det kjapt, småaggressivt, presist og klassiskinspirert med operavokale krumspring fra utrolige Tarja Turonen. Vi har nok hørt mer interessante ting fra denne gjengen når det gjelder fengende låter, men produksjonsmessig er dette helt i særklasse.

Nightwish viser sin svakhet når de tidvis trår farlig nær de mest banale Eurosong-klisjeene og musikken slår over til det som for alvor som minner om en orkestrert reklamebrosjyre for finsk reiselivsbransje. Det skjer til tider på Once og særlig merkes dette i balladene, for eksempel på den finskspråklige Kuolema Tekee Taiteilijan. Men når Nightwish går inn for å fenge, så gjør de det på samme lure måte som Helloween maktet i sin storhetstid.

Det er lett å forholde seg litt fnisete til det faktum at Nightwish lager musikk som kan få selv Jim Steinman til å rødme av skam. På den annen side er det også enkelt – og definitivt mye festligere – å ikle seg middelalderklær, løpe gjennom skogen og la seg trollbinde av det som i alle fall tidvis oppleves som underholdende og ekstremt velprodusert powermetal.