In The Fishtank 11 – Mørke hjerter i akvariet

In The Fishtank-konseptet til det nederlandske plateselskapet Konkurrent fikk plutselig mye oppmerksomhet her til lands da Motorpsyhco og Jaga Jazzist samvirket på utgivelse nummer ti i fjor. For mange var dette første møte med denne serien som har blitt gitt ut siden 1996, og hatt innslag fra blant andre storheter som Low, Tortoise og Sonic Youth.

San Diego-kvartetten i The Black Heart Procession er det ellevte bandet som har fått det etter hvert så ærefulle oppdraget å hyre inn et annet band for å jamme fram en EP i løpet av et svært kort tidsrom. De valgte i den forbindelse å ta med seg nederlandske progbandet med det norskklingende navnet Solbakken. Sistnevnte skal i følge våre kilder ha rukket å skaffe seg en viss anseelse innenfor Nederlands grenser og er på vei til å gi ut et nytt album på egenhånd.

Men det ville være en overdrivelse å hevde at det er Solbakken som preger denne platen mest, selv om bandets medlemmer viser seg fram innimellom. For dette er først og fremst en The Black Heart Procession-plate. Og som vanlig lyder det høstlig og tungsindig når Pall Jenkings crooner seg dystert gjennom de seks sangene som utgjør innholdet på platen, hvor bandet byr på både et vakkert og tidløst uttrykk.

Mest vellykket er kanskje åpningslåten Voiture En Rouge som følges av sensuell kvinnelig fransk vokal og en bittersøt melodi som er egnet til å sette spor i et tandert sinn. Andre topper inkluderer det ti minutter lange Sonic Youth-aktige eposet Things Go On With Mistakes og avslutningen Your Cave.

Sangstrukturene er som regel basert på en formel med få repetative akkorder, få refrenger og forholdsivs stillestående lydbilde. Lydbildet er tungt dandert i et pianodrevet, til tider nesten impresjonistisk lydbilde som fanger opp sinnsstemninger og klanger i like stor grad som regelrette låter. Nettopp bruken av Tobias Nathaniels piano, både som et melodi- og rytmeførende instrument, er det som høyner produktkvaliteten mest og fører også tidvis til et noe flyktigere lydbilde som kler musikken og gjør den svalere.

Faren med In The Fishtank-serien er at det fort blir for ”jammete” og uferdig i formen når to band skal finne tonen sammen i studio og spille inn 35 minutter med musikk i løpet av et par dager. Resultatet har en tendens til å fremstå som mer spennende enn virkelig bra.

Slik er det også med samarbeidet mellom The Black Heart Procession og Solbakken, som bare med noen få ganske hederlige unntak makter å skape noe som fester seg etter at platen har snurret ferdig i spilleren. Men de som liker The Black Heart Procession vil no med letthet kunne svelge denne utgivelsen også.