One Plus One Is One – Overbeviser nok en gang

Helt siden den imponerende dubutskiva The Hour Of The Bewilderbeast kom ut i 2000, har Badly Drawn Boy måtte tåle et massivt forventningspress fra ulike hold, noe som fort kan utløse en potensiell fallgruve for mange fremadstormende artister.

Men Damon Gough har unngått feiltrinnene, og leverer et album som på mange måter overgår både debutalbumet, Have You Fed The Fish? og tittelskiva til Nick Hornbys novelle, About A Boy.

Tittel- og åpningssporet One Plus One Is One setter standarden. Herfra og utover er det bare å lene seg tilbake og nyte en snau time fullspekket med Goughs rolige og avbalanserte vokaler og melodier. Hele albumet bærer et snev av innflytelse fra Elliott Smith og Nick Drake, noe som har resultert i en perfekt vokalharmoni på nesten samtlige av de fjorten låtene lytteren får servert.

Assosiasjonene til Beck er forresten heller ikke vanskelig å skimte, og da spesielt på Summerime In Wintertime. Her balanseres låtmaterialet mellom indierock og elektronika på perfekt vis, slik at det verken blir sært eller bråkete.

Av andre klare høydepunkter må Another Devil Dies, Year Of The Rat og Four Leaf Clover alle kunne nevnes. Spesielt Year Of The Rat har det lille kommersielle preget som utvilsomt vil utvide Badly Drawn Boys tilhengerskare. Samtidig er «The Boy» fremdeles litt røff i kantene med sin glimrende folk-poesi, så det blir på ingen måter glatt plankekjøring. Tvert i mot. One Plus One Is One er spekket med vakker melankoli, suverene melodier og enkle, men dog imponerende produksjonsdetaljer.

Når sant skal sies, så er dette fremdeles Damon Gough som vi kjenner ham. Med den karakteristiske strikkelua, de lett surrealistiske tekstene og det helt spesielle artistiske særpreget. Men det som skiller seg mest ut fra hans to foregående album (tre om vi regner med soundtracket About A Boy) er at One Plus One Is One strekker seg utover et mer omfattende spekter, og har derfor kapasitet til å nå ut til et bredere publikum.

Nettopp derfor blir undertegnede ikke overrasket hvis denne plata medfører til det endelige gjennombruddet for den geniale originalen fra Manchester.