Categories: Plater

One Plus One Is One – Overbeviser nok en gang

Helt siden den imponerende dubutskiva The Hour Of The Bewilderbeast kom ut i 2000, har Badly Drawn Boy måtte tåle et massivt forventningspress fra ulike hold, noe som fort kan utløse en potensiell fallgruve for mange fremadstormende artister.

Men Damon Gough har unngått feiltrinnene, og leverer et album som på mange måter overgår både debutalbumet, Have You Fed The Fish? og tittelskiva til Nick Hornbys novelle, About A Boy.

Tittel- og åpningssporet One Plus One Is One setter standarden. Herfra og utover er det bare å lene seg tilbake og nyte en snau time fullspekket med Goughs rolige og avbalanserte vokaler og melodier. Hele albumet bærer et snev av innflytelse fra Elliott Smith og Nick Drake, noe som har resultert i en perfekt vokalharmoni på nesten samtlige av de fjorten låtene lytteren får servert.

Assosiasjonene til Beck er forresten heller ikke vanskelig å skimte, og da spesielt på Summerime In Wintertime. Her balanseres låtmaterialet mellom indierock og elektronika på perfekt vis, slik at det verken blir sært eller bråkete.

Av andre klare høydepunkter må Another Devil Dies, Year Of The Rat og Four Leaf Clover alle kunne nevnes. Spesielt Year Of The Rat har det lille kommersielle preget som utvilsomt vil utvide Badly Drawn Boys tilhengerskare. Samtidig er «The Boy» fremdeles litt røff i kantene med sin glimrende folk-poesi, så det blir på ingen måter glatt plankekjøring. Tvert i mot. One Plus One Is One er spekket med vakker melankoli, suverene melodier og enkle, men dog imponerende produksjonsdetaljer.

Når sant skal sies, så er dette fremdeles Damon Gough som vi kjenner ham. Med den karakteristiske strikkelua, de lett surrealistiske tekstene og det helt spesielle artistiske særpreget. Men det som skiller seg mest ut fra hans to foregående album (tre om vi regner med soundtracket About A Boy) er at One Plus One Is One strekker seg utover et mer omfattende spekter, og har derfor kapasitet til å nå ut til et bredere publikum.

Nettopp derfor blir undertegnede ikke overrasket hvis denne plata medfører til det endelige gjennombruddet for den geniale originalen fra Manchester.

Erlend Hellum

Recent Posts

Kjempefengende om annerledes barn

Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…

1 måned ago

En alternativ rapper med en unik stil

Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…

1 måned ago

Har laget filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist

Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…

1 måned ago

Hyller kvinnehelter med ny låt

Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…

3 måneder ago

Norges svar på Adele

Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…

6 måneder ago

Holder det nede med rap på norsk

Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…

9 måneder ago