For et par år siden kom bandets første EP, Code: Distance, ut på Rec 90 / EMI. En halvgod, men likevel pirrende utgivelse som bar bud om mer interessante tider. Om det ikke ble flere utgivelser på Rec90/EMI, så har det suverene amerikanske plateselskapet Deep Elm, som spesialiserer seg på emo/punk/hardcore, i hvertfall fanget opp lydene fra Lukestar.
Som det første norske bandet noensinne, har labelen tatt opp Lukestar som et av bandene som får delta med en låt på den avsluttende utgivelsen i deres samleserie Emo Diaries. Serien regnes som en av de beste som noensinne er gitt ut innen indierock og det bør kunne regnes som en ære å bli med i en klubb bestående av artister som Jimmy Eat World, The Appleseed Cast, Brandtson, Planes Mistaken For Stars og Slowride.
Debuten kommer derimot ut på ChewinPine Records her i Norge, og har i sannhet tatt flere byks fremover både når det gjelder musikalsk utvikling og kvalitet på materialet. I så måte er det typisk at Lukestars beste låt noensinne, Introvertical/ Explorer To Receive, er den som åpner ballet. Med et aldeles herlig melodiøst gitar/bass-riff, er låta det helt klart mest umiddelbare sporet bandet har kommet opp med. Selv om sangen til å begynne med synes å tape seg etter den flotte introen, så åpner flere gjennomhøringer opp det hele og sangen forløses som en av de deiligste sommerlåtene i år.
Nettopp dette med å virkelig ta seg tid til Alpine Unit er hemmeligheten ved albumet. Her er ingen billige og overfladiske popløsninger ved låtene, og det som innledningsvis kan virke som litt pregløse låter, utvikler seg etterhvert til å bli snedige og iørefallende. Forutsetningen er at man godtar Truls Heggeros tynne og litt følelsesløse stemme, som i veldig stor grad er med på å identifisere bandets musikk. Man må ta stilling til stemmen hans, noe som både kan være en fordel, men også en stor ulempe. Men derfor kan man heller ikke forholde seg helt likegyldig til Lukestar, noe som helt klart taler til bandets fordel.
Som sagt er det flere popperler her, først og fremst med spor som allerede nevnte Introvertical/ Explorer To Receive, men også A Place Apart, Take You Home og to låter som også var med på Code: Distance, Ride, Colt Zigma, Ride og Lukewarm In The House holder høy standard. Når det likevel kan sies at Alpine Unit ikke helt innfrir alle forhåpninger, så er det ganske enkelt fordi noen av låtene forblir pregløse til tross for flere gjentatte gjennomhøringer. Potensialet ligger der og viljen er utvilsomt også der, men låtutvalget blir hakket for ”flatt”. Det holder seg på det jevne, men med de nevnte toppene.
Sånn sett er det ikke så mye mer man kan forvente av et debuterende band. Er du en tilhenger av drivende emosjonell rock i gata til f.eks. Jimmy Eat World, er det ikke noe problem å varmt anbefale Lukestar. En sterk firer, som de sier.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…