Cheesy – Eksentrisk og ambisiøs pop

Tittelsporet Cheesy er et av platas beste enkeltbidrag. Låta er ikke for sær, men holder seg innenfor de vide rammene for skranglepop. En trygg rytmegitar danner et fint bakteppe, og orgelet spiller melodier som toppes med rolig vokal. Det er delikate saker. En annen favoritt, I Belong To Winter, blir også anført av rytmegitar og orgel, men her finnes i tillegg kjipe (les: stilige) elektroniske retro-rytmer.

Musikken er temmelig sær, ja. Men den er ikke masete og påtrengende. Lydbildet er sfærisk, og det er i det hele tatt noe drømmaktig over det hele. Det ender opp med å være både behagelig og utfordrende på samme tid

Popmusikk i det mer eksentriske hjørnet kan være mettende i lengden. Men de åtte sporene på albumet skiller seg ut i forhold til hverandre, og låtene forsvarer altså sin plass på plata. Cheesy står igjen som en velformet popplate – for den spesielt interesserte, vel og merke.