Grønn – Lettbeint visepop

Haugesundmannen Frode Qvale har samlet sammen en gjeng bergensmusikere og dannet konstellasjonen Qvales Enseble. De spiller lystbetont visepop over bløte konsonanter der Frode Qvale komponerer musikk som er tett knyttet opp til Gunnar Roalkvams tekster. En bløt og from produksjon typisk for KKV er hjertelig til stede på det meste av platens elleve spor. På sitt frekkeste høres Qvales Ensemble ut som en slags voksenopopversjon av Kaizers Orchestra, men faretruende ofte legger man seg tett opp mot Sigvard Dagslands pene, men harmløse visepop.

Frode Qvale synger med innlevelse uten å fremstå som jålete. Han har sin forse i en uanstrengt og lett slentrende eleganse som dessverre ikke blir helt forløst her. Tekstene av Gunnar Roalkvam er heller ikke egnet til å høyne verdien på produktet særlig. Vi snakker om smålåtne hverdagsbetrakninger som på ingen måter lodder særlig dypt. På sitt verste er tekstene direkte banale – på sitt beste består de av snodige iakttakelser fra jordelivet som tidvis kler den skyfrie musikalske vinklingen.

Platen har sine øyeblikk, men fremstår først og fremst som sprikende både når det gjelder kvaliteten på melodier og tekster. Det er lite å si på produsenter og musikerne her, de gjør jobben sin for KKV slik de er satt til å gjøre, profesjonelt og rutinert. Men samtidig oppleves sluttresultatet som livløst. Selv der de forsøker som best de kan å være spontane og uærbødige når de ikke helt fram.

Skal man trekke fram enkeltlåter så må det bli den popfengende Kjangsa Med Armen I Gips som må kunne kalles en meget god poplåt som absolutt fortjener radiospilling. Den kan for øvrig høres på hjemmesiden og gir en pekepinn på hvordan bandet høres ut over en hel plate.

Grønn har sine øyeblikk, men er på ingen måte en skjellsettende opplevelse.