Rooster Soup – Spartansk kvalitetsblues

Er det noe i bluesen som ikke er sagt og gjort før? Selvsagt er det det! Ingen med sine fulle fem inntakt ville finne på å stille det samme spørsmålet til en rockemusiker eller en visesanger. Faktum er at bluesen lever i beste velgående og at den fortsatt har mange fusjoner og krumspring til gode.

Nå er kanskje ikke Jolly Jumper & Big Moe det beste eksemplet på nyskapning innen bluesen, men til tradisjonalister å være låter det forbausende friskt og variert av parets andre plate, Rooster Soup

Jolly Jumper & Big Moe har en kjerne bestående av Jan Erik Moe og Kjell Inge Brovoll. De to blir kompet av Johan Brandtzæg og Arne Skagnes og i tillegg har de invitert noen velvalgte gjester, blant andre Edgar Heringstad på accordion. Musikken er i følge dem selv country blues ”with a lot of heart and soul”. Dette er deres andre langspiller sammen.

Det er lite å si på utførelsen fra de musiserende herrer. Det meste er basert på Brovolls rustne stemme og hans gråtende munnspill samt Jan Erik Moes lyriske strengespill. De har valgt ut tradisjonelle blueslåter og tolket dem på en måte som har fått fram de melodiske kvalitetene som ligger i materialet. Her er det gjennomgående korte spor som gjelder, og ingen elleve minutters gitarsoloer er å spore. Her er det utvilsomt melodiene og den tekstlige kjernen som skal fram, ikke lange instrumentalpartier som gjør seg best på en scene i et svett blueslokale.

Duoen er habile, men ikke utmerkede låtskrivere. Det er da også mer givende å høre på tolkningne av de klassiske blueslåtene enn det egenproduserte materialet de har tatt med. Death Don’t Have No Mercy av Reverend Gary Davis er et godt eksempel på dette – en blueslåt som med sin enkle instrumentering og fokus på det melodiske gir ekstra kraft til budskapet.

Til hver sang hører en kort kommentar, såkalte ”liner notes”. Dette er ikke så vanlig å se i et platecover nå til dags da klisjéen ”musikken skal tale for seg” er det rådende paradigme. Det kan i enkelte tilfeller være riktig, men her tjenstgjører disse notantene til å gi sangene en ekstra dimensjon.

For folk som ikke er spesielt bevandret i bluesens historie og kanskje har et noe unyansert forhold til hva blues er og ”skal” være kan det være en idé å ta for seg Rooster Soup.