Kongen av Øya

(Sjøsiden Scene, Øyafestivalen, Middelalderparken, Oslo – lørdag 14. august 2004)
Foto: Nils F. Skumsvoll (nils@panorama.no)

Omtrent samtidig som 50 Cent og kompani mest sannsynlig drakk seg fulle i Kubaparken, gjorde en av den venstrevridde hip hop-scenens aller lyseste hoder unna sin konsert på Øyafestivalen. Mannen vi prater om er selvfølgelig kanadieren Buck 65, som startet sin europaturne i Middelalderparken denne lørdagen.

Ensom majestet
Og det var en annerledes konsertopplevelse festivalpublikummet fikk servert. For mens andre hip hop-ere bringer med seg DJs, alle vennene sine og det som de ellers kan finne av fettre og slektninger opp på scenen, sto Buck mer eller mindre mutters alene. Iført skjorte og slips, kun akkompagnert av platespilleren sine, kom han og trollbandt publikum på et vis ingen andre i middelalderruinene var i stand til å matche denne helgen.

Ikke fordi showet var proppet av effekter á la Ralph Myerz And The Jack Herren Band, men fordi Buck 65 strippet settet ned til en kombinasjon av spoken word, stand-up(!), rock’n’roll og smart hip hop. Dette kan nok høres rart ut for utenforstående, men de mange som var til stede bør utvilsomt kunne si seg enige i hvor genialt dette faktisk ble.

Historien i sentrum
Mannen satte de gode historiene i sentrum, og han benyttet kun skakke beats som verktøy for å fremheve fortellingene sine. Slik trer Buck 65 inn i rollen som hip hop-ens Tom Waits, der han bruker den røslige stemmen sin som projektor for sitt uttrykk.

Gjennom sitt virke som hip hop-er har han allerede gitt ut plater som kan kategoriers som klassikere, den biten er grei nok. Men at han skulle klare å gjøre sitt komplekse ”jeg” om til en så enkel, men også snedig maktdemonstrasjon på en utescene i Oslo, er smått utrolig.

Det er vanskelig å si hva som kunne forventes fra dette talentet på forhånd. Men det er i alle fall ikke spesielt vanskelig å konstatere at oppskriften fungerte prikkfritt. Klisjépreget var dette iallfall ikke!

Vant Øya 2004
Sånn i ettertid, etter at vi har fått fordøyd denne lille unike begivenheten, føles det litt som om vi var med på noe stort i går. Buck 65 var både uforutsigbar og vanskelig, men også vennlig i løpet av ett og samme sett. Det hele må kunne oppsummeres som stor musikk, presentert av en stor musiker som med god samvittighet kan smykke seg med tittelen Kongen av Øya 2004.