Colour Contrast Context – Et vakkert steg videre

Singelen I Burn Myself On You ble sluppet før sommeren og varslet et ørlite stilskifte for trønderne. Fra en småpsykedelisk og mer støygitardrevet lyd på debuten, til et langt mer åpent, svevende og sommerdrømmende musikalsk landskap. Og i forhold til hva singelen ga hint om, holdt den hva den lovet med hensyn til det «nye» lydbildet på Colour Contrast Context.

For de resterende tre låtene her frembringer også nesten hypnotiske virkninger på lytteren. Ingrediensene er bløte, dynamiske og kanskje først og fremst med en ikke ubetydelig varme som grobunn for de følelsene de skaper hos lytteren.

Bassen til Marcus Forsgren har bestandig ligget i bunn og brummet fornøyd, men denne gangen har den virkelig fått oppgaven som selve pulsen i musikken. Med den som et solid midtpunkt, fyller brødrene inn med xylofoner, fioliner og rolig vokal som tilsammen skaper en inderlig… ja, åndelighet.

Det høres kanskje vel fjongt ut, men The Lionheart Brothers har muligens blitt det mest åndelige bandet vi har her på berget. Det er vel strengt tatt ingen som låter helt som dem heller. Om de ikke har laget en egen sjanger, så har de likefullt med glans klart å løsrive seg fra all slags referanser til andre band. The Lionheart Brothers viser med denne EP-en at de er og blir bare The Lionheart Brothers. Ikke noe annet.

Med visse deler som unntak, har brødrene fra Klæbu jevnt over laget en enda sterkere utgivelse enn debuten. Noe som må kunne sies å være intet mindre enn imponerende. Spesielt med tanke på at undertegnede kalte den for en av de beste norske debutalbumene på mange år.

Colour Contrast Context er vakker, hypnotiserende, drømmende, inderlig og burde finnes i alle norske hjem med sans for god musikk. Noe annet ville være blasfemisk.