Sharkey’s Machine – En hai til å stole på

Man skal ikke skue hunden på hårene sies det. Og etter å ha opplevd kontrasten mellom coverdesignet på platen Sharkey’s Machine og innholdet på den, kan man begynne å lure på om man ikke også kan bruke den samme frasen om hip hop-ere. For det er faktisk ikke til å komme utenom at Sharkey ligner påfallende mye på den melfete hollenderen DJ Tiësto, der han poserer i en snasen oransje jumper akkompagnert av tegnede maskiner og graffiti.

Heldigvis er altså innholdet noe helt, helt annet enn trance (puh!). Nærmere bestemt er det her smart hip hop som står i sentrum. Hip hop som etter litt inkubasjonstid ikke bare kicker, men står i fare for å selvantenne og sende et gammelt raphjerte mot de evige hip hop-marker.

Dette takket være låter som damper av intensitet, tydelig beregnet for overflyte dansegulv. Spesielt bør den uforskammet gode Summer In The City (Lovin’ It), der MC-damen Jean Grae gjør en forrykende jobb på vokal, trekkes frem. På sett og vis er dette en banger slik de skal være. Det vil si tøff og ruskete samtidig som den er så åpen at hvem som helst kan kunne falle pladask for lydbildet.

Første gang Sharkey’s Machine får leke i spilleren virker den som en typisk singelplate. Noen spinnville spor som gjør alt de kan for å stjele spotlyset fra helheten. Slik står seg også frem til alle de lure detaljene åpenbarer seg både i lydbilde og i platens helhet.

Disse viser seg å være byggeklosser i et mye større stykke plate, som innehar langt større kvaliteter enn bare de potensielle singelbombene. Mye takket være god jobbing av gjesteartister som Cannibal Ox, The Pharcyde og Grand Puba fra gruppen Brand Nubian, blir dette en triumfdebut. På tross av et ufattelig stygt cover da…