Inside – Uinteressante bølgeskvulp
Det er selvfølgelig en utakknemlig oppgave å måtte sette foten ned ovenfor en debutant. Men på en annen side må noen ta ansvar å si klart i fra, slik at de kan forbedre seg til neste gang.
Og er det noe Flipside er nødt til å gjøre så er det nettopp dét: Å forbedre seg. Dette mye på grunn av et et totalt intetsigende lydbilde som er omtrent like tørt som gresset midtsommers. Inside blir på den måten surrende rundt i sin egen lille sfære av bølgeskvulpende vissvass.
Dersom noen skulle finne på å sette musikk til en nymalt vegg som skal tørke, så vil denne utgivelsen være en naturlig rekvisitt. Her tilbys nemlig femti minutter med pjatt, som renner ut av ørene i det sekundet det kommer inn.
Klare nedturer er det riktignok ikke å spore her; alt høres like tafatt ut. Og det er paradoksalt nok det som redder dette fra å bli belønnet med en stolpe fra denne anmelderen; Flipside makter å få resultatet til å låte forbløffende helhetlig. Alt går i ett, og det er ikke lett å forstå hva det går i uten å spille platen en gang til. Men bare for å oppleve at den er like gudsjammerlig kjedelig.
Er meningen å slappe av på sofaen er det likegreit å henvende seg til den evigunge Kid Loco-klassikeren Grand Love Story . På den hører vi at han gjorde denne typen musikk uendelig mye mer sjelfullt i 1997 enn hva denne duoen er i stand til å gjøre i dag.