All Men Are Pigs – Perler for svin og kvinner
Manipulasjon og forvrengninger av to operasangere akkompagnert av piano fremstår høyst sannsynligvis som sterk kost for mange. For andre er dette derimot en portal som fører til en ny verden. Fe-Mails debut Syklubb Fra Hælvete har nettopp blitt relansert på CD, nærmest samtidig med at det nye albumet All Men Are Pigs dukker opp.
Maja Ratkje og Hild Sofie Tafjord slår ganske hard fra seg på dette albumet. Her gis ingenting gratis. Selv samplingen av Jimi Hendrix på In The Slicer With Lasse Neuf er knapt gjenkjennelig der resultatet helst minner om en fjern radiokanal som taper mot monsunregn og bølgende torden. Men assosiasjonene er likevel fremme i lyset. Lenge nok til at det er mulig å knytte seg opp mot råmaterialet i bandets uttrykk og som de har som fundament.
På All Men Are Pigs er de to damene ikke helt alene. Faktisk har de fått et svin til å hjelpe seg. Lasse Marhaug er kjent som en av våre fremste støymakere og har ikke bare utgitt album som en halvdel av duoen Jazzkammer. Han har jobbet med flere av de beste innen sjangeren, deriblant folk som Kevin Drumm, Merzbow, Paal Nilssen-Love og Maja Ratkje når hun er alene. Det de alle har til felles er en grenseløs kjærlighet til fri musikk.
Det skal likevel legges til at han ikke er alene om å ha tung bagasje med seg inn i dette samarbeidet. For både Tafjord og Ratkje har i en årrekke vært viktige brikker i den norske undergrunnen, og de har flere interessante kollaborasjoner bak seg.
Førsteinntrykket av All Men Are Pigs kan gi klare assosiasjoner til alt fra femtitallets femme fatales, via punkrockens lek med popkulturen og til Andy Warhol. Om det er korrekte inntrykk for alle som føler for å ta turen innom dette støylandet er en helt annen sak. Rik Rawlings omslagstegning er i hvert fall behjelpelig med å skape slike tanker.
Ikke bli overrasket dersom Fe-Mails musikk lokker frem misfornøyde grimaser i omgivelsene dersom du har selskap første gang denne musikken spilles høyt. Det er heller ikke vanskelig å forstå reaksjonen. Fe-Mails uttrykk er nemlig alt annet enn det som først defineres som lett tilgjengelig listefór. Frekvenser formelig hakker seg repetetivt inn i høyttalerne og kutter opp øregangene – omtrent som en kniv gjennom varmt smør. Med ett endres alle parametre til rene fjell av lyd som buldrer nedover mot lytteren i grusomt høylytte skred. Dette krever nemlig sin lytter for å si det sånn, og for de som ikke føler seg «fjellvant nok» til å takle denne villmarken, bør det likevel ikke være for sent å snu.
All Men Are Pigs er til syvende og sist et rockalbum for det neste årtusen. For dette feier det meste både hardt og slagkraftig til side. Denne fusjonen av alskens sjangre er i full blomst og vokser i gråsonen et sted mellom jazz og elektronika. Det er ingen overraskelse at det samme kan skje i andres uttrykk. Se eksempelvis bare på hva Wolf Eyes og Fantômas gjør med sjokkrocken til Alice Cooper . For med denne typen aktører er med ett er rocken farlig igjen. For dette er fremtiden folkens! Favn om den nå, og helst før det er for sent!
