Motorpsycho Presents The International Tussler Society – Høstens mest oppløftende

Selv med en tittel som Motorpsycho Presents The International Tussler Society er det vanskelig å karakterisere dette som et rent Motorpsycho-album. The International Tussler Society er dessuten, som sist, oppført med flere medlemmer, åtte totalt, og den ellers så etablerte trioens hovedmenn går her under pseudonymene Snakebite Ryan, Duellin’ Flint Gebhardt og Charlie Bob Bent. The International Tussler Society er med andre ord noe annet – noe mer enn ”bare” et alternativt Motorpsycho.

Albumet åpner friskt med Highway Zen, en låt som umiddelbart setter standarden og understreker for alvor at denne gjengen befinner seg minst en divisjon – eller tre – over samtlige andre norske band om dagen. Referansene er mange og omfattende, men spesielt tydelig ligger The Flying Burrito Brothers og lurer i kulissene. For denne utsøkte utgivelsen kan neste betraktes som et hyllest-album skapt til ære for Gram Parsons og hans like.

Motorpsycho Presents The International Tussler Society er videre en viktig utgivelse med tanke på hvilken effekt den kan ha på den oppvoksende generasjon. For det er ikke til å kimse av at de mange som ikke kjenner til hvem gutta er inspirert av etter dette vil begynne å grave i fortidens platekamre. The International Tussler Society bidrar med andre ord sterkt til å gi countrymusikken tilbake til folket – selv den andelen av dem som ikke vet hva begrepet egentlig innebærer. For andre blir dette et produkt som fint kan plasseres i platehyllen ved siden av de mange klassikerne fra den gang da.

Albumet fungerer ellers som en fin innføring og det bidrar til ny oppblomstring av en epoke fra musikkhistorien som fortjener all mulig oppmerksomhet. Men også helt separat sett er dette på alle måter en bunnsolid albumutgivelse. The International Tussler Society byr først og fremst på tolv sterke og ikke minst selvstendige låter av særdeles høy standard. Sånn sett overgår denne platen faktisk iallfall de tre-fire siste rene Motorpsycho-albumene. Og det med overlegen margin.

At det stjeles litt her og der er videre bare ett av flere sjarmerende trekk med platen. Her skapes det nemlig stor stemning. Stemning som vedvarer og som på underlig vis setter lytteren i fokus. Samtlige bidrag på platen kunne egentlig ha vært nevnt, da alle egentlig holder like høyt nivå. Men for å ta noen; låtutvalget spenner fra det nevnte åpningssporet Highway Zen, via September, som fra nå av nærmest bør defineres som det definitive lydspor til måneden vi nylig har gått inn i, til lekne rocka bidrag som Satan’s Favourite Son og svale Laila Lou. Egentlig trasker det hele med lettbent gange avgårde – med like stø kurs fra start til mål.

Et rent country-album kan dette likevel ikke direkte karakteriseres som. Platen er variert og beveger seg innom flere stilarter underveis, dog alle med opphav i den amerikanske countrytradisjonen. Sørstatsrock, rhythm’n’blues, visesang og nakne akustiske ballader er noen stikkord som kan bidra til å beskrive hva det ellers går i.

Oppsummert er Motorpsycho Presents The International Tussler Society – som sikkert de fleste allerede ha skjønt – et på alle måter rent ut herlig album. Gjengen har med letthet klart å overføre den fine stemningen, som må ha omgitt dem under de ti dagene det tok å spille inn platen ett eller annet sted oppe i de trønderske fjell sist vinter, til platerillene. Dette er enkelt forklart oppløftende og uvanlig positiv musikk som smitter og sitter som den skal etter første gjennomgang. Vel verdt å vente på altså!

Det bør for øvrig nevnes at det følger med en DVD som blant annet inneholder en dokumentarfilm fra innspillingen av albumet.