Internal Punishment Programs – Vanskelig oppfølger for Red Harvest
Etter tolv år i manesjen er Red Harvest en av de eldste ekstremmetalltraverne her til lands. År etter år har de levert kvalitetsmateriale, men det var først etter gigantutgivelsen Sick Transit Gloria Mundi fra 2002 at bandet fikk den internasjonale anerkjennelsen de fortjente.
Lydbildet på Internal Punishment Programs er identisk med forgjengeren, med industrisynth, pulserende basstrommer og nedstemte gitarer som fremtredende elementer. Bandet blir ofte sammenlignet med enkelte norske black metal-band, men sannheten er at dagens Red Harvest har mer til felles med et hi-tech Sepultura enn noe innen den norske metallscenen.
Første låt ut, Anatomy Of The Unknown, er også albumets beste. Dette sporet, som for øvrig er representert i en egen musikkvideo på CD-en, er et monster av en låt som utvilsomt setter en vanskelig standard for resten av albumet. Internal Punishment Programs er definitivt en utfordring for lytteren, og etter første gjennomlytting virker dette rett og slett en solid skuffelse.
Heldigvis stiger inntrykket proporsjonalt med antall gjennomlyttinger, og etter fem-seks runder i spilleren er det ingen tvil om at albumet er et solid stykke arbeid. Spesielt første halvdel er av utsøkt kvalitet. Problemet er bare at når man sammenligner Internal Punishment Programs som helhet med bandets tidligere prestasjoner, er dette produktet rett og slett ikke like bra. Sick Transit Gloria Mundi var en mer eller mindre plettfri utgivelse. I forhold blir oppfølgeren en smule ensformig og repetitiv i lengden. Dette gjelder spesielt låtene Teknocrate, Synthesize My DNA og Wormz som sammen trekker ned helhetsinntrykket en smule.
Vi ble lovet en enda råere og mer brutal Red Harvest-plate. Det har vi fått, men dessverre har det gått på bekostning av låtkvaliteten. Når det er sagt, er dette langt ifra noen dårlig utgivelse. Hadde du som sansen for Sick Transit Gloria Mundi kommer du nok til å spise dette med hud og hår.