These Were The Earlies – Redningsmenn i høstmørket

The Earlies er en halvt amerikansk, halvt engelsk kvartett. Dette fremstår også av lydbildet, som har elementer både fra det ene hjemstedet i Manchester med sine indierøtter, og countrysnev fra Texas på den andre siden av Atlanteren. Disse guttene snekret faktisk låter sammen før de noensinne møttes, kun ved å sende lydsnutter over internett.

Bandets medlemmer ser virkelig ut til å ha funnet hverandre i denne småskrudde og vakre miksturen av organiske og elektroniske lyder. Innimellom finner man til og med elementer av sekstitalls-hippiepsykedelia blant alle finurlighetene. Likevel er The Earlies mest beslektet med annen lavmælt og atmosfærisk elektronika. Som Aim eller Groove Armada på sitt ømmeste.

I øyeblikk hinter The Earlies til mestrene i Mercury Rev, med lyse vokalharmonier og småplinkende piano på toppen av en kraftig rytmeseksjon. «I know it’s getting dark now, but it’s ok,» synger vokalisten, i det som må være det perfekte høstbudskapet. These Were The Earlies er som et ekstra loddent musikalsk pledd man kan tulle seg inn i på de ekleste og mest regnfulle høstdagene. Drømmende og flytende med særpreg. Sofistikert men skrapet for overdådige effekter. Storslagent uten at det blir for selvhøytidelig.

These Were The Earlies er videre et mykt og pent debutalbum som henfører sansene med sitt behagelige lydbilde. Det er en av de sjeldne platene som bare blir bedre dess mer den spilles. Nye lag av lyder dukker stadig opp, sammen med biter av tekst som kanskje ikke blir lagt merke til i første omgang, og som gir en ny mening til det hele.

Albumet har faktisk blitt så vellykket at engelske kritikere kaller platen et elektronisk svar på Brian Wilsons Smile (som for øvrig endelig snart kommer i salg, red.anm.) . Det er slett ikke umulig at dette blir en av de fineste platene du hører i høst. Et kjærlig, tankefullt album som stryker deg på kinnet og gir deg en klem når du føler deg som verst.