Et potpourri av spilleglede og røde tråder

(Blå, Oslo – onsdag 15. september 2004)
Foto: Promo

Det første møtet undertegnede hadde med dette bandet var på Kongsberg Jazzfestival for snart ti år siden. I 1995 møtte de Motorpsycho til et heftig improvisasjonsmøte, og resultatet kan høres på utgivelsen RoadWorks, Vol.2: The MotorSource Massacre(utgitt på etiketten Stickman Records). Det ble en glitrende forestilling midt mellom spontan frirock, hylende blåsere rett ut av jazzhistorien og Deathprods thereminstorm.

Nettopp dette møtet ble en av denne anmelderens desidert viktigste inngangsportaler til jazzmusikken. Med ett hadde det åpnet seg en ny verden. Jazz sto frem som noe helt annet enn den trauste og smakløse taffeljazzen som hadde satt seg gjennom ettermiddagssendinger på P1 og NRK. Jazz kunne tydleigvis istedet være utfordrende, nakent og farlig. Likevel har ikke det blitt tid til å oppleve The Source på scenen igjen. Ikke før nå.

Variert uttrykk
Men i går la kvartetten The Source ut på en reise gjennom et landskap som ikke bare farges av deres egne utgivelser, men også konteksten som brer seg i omgivelsene. For her ble de fremmøtte vitne til en rad av forskjellige uttrykk.

Den renskårne musikken, gjort kjent gjennom utgivelser fra plateselskapet ECM, delte scene med leken frijazz, dansende blåsere og stillfaren blues. De fire som utgjør The Source maktet å flyte mellom uttrykkene på en måte som skapte en variasjon. Helt uten at de mistet sitt særpreg eller sin helhetlige sound.

Det er tydelig at musikerne i bandet kjenner hverandre godt. De kan nå feire sitt ellevte år, og nettopp derfor lovet Trygve Seim å feire dette gjennom denne forestillingen; ”Siden vi glemte tiårsjubileet vårt!”.

Men akkurat det spilte liten eller ingen rolle for et halvfullt, men fornøyd Blå-publikum. De klappet seg frem til et sett som både var lekent til stede og stillfarent tilbakelent på en og samme gang. Særlig smilte Per Oddvar Johansen lurt bak trommesettet sitt, noe saksofonist Trygve Seim både titt og ofte også gjorde. Det var tydeligvis et humørfylt band som hadde inntatt scenen.

Moderne og fremadstormende
The Source har verken med seg elektronikk eller effektbokser opp på scenen. Like fullt låter det både moderne og fremadstormende av bandet. De har klart å forstå at jazz både har en fortid og en fremtid, og de vet å benytte seg av sin kunnskap til å ta seg og sin musikk noen hakk videre.

Det kan se ut som om de benytter seg av sjangerens tradisjoner i større grad enn det man kanskje skulle tro. For i sekundet etter at de nesten har gjenfødt be-bop, er de plutselig istedet på god vei inn i et landskap bygget på frijazz og skakke bluesnoter.

Dette møtet med The Source bekrefter bare atter en gang at norsk jazz er av klar, internasjonal klasse. Det finnes faktisk ingen god unnskyldning for at du ikke skal gå og se dette bandet neste gang de stiller på en scene nær deg!