Getting Away With Murder – Et steg i riktig retning

Det har blitt en hit eller to opp gjennom årene for Papa Roach, som Last Resort fra den flotte debuten Infest og She Loves Me Not fra den noe skuffende oppfølgeren Lovehatetragedy. Og det er mer i vente, for låtene på Getting Away With Murder er stort sett mer publikumsvennlige enn tidligere.

Problemet til Papa Roach er at de på ingen måte er revolusjonerende. Som tilfellet også var på Lovehatetragedy, dukker det også her opp enkelte gullkorn innimellom. Deriblant tittelsporet Getting Away With Murder og Scars. Det er dessverre ikke nok av godlåter å finne her til at resultatet blir virkelig imponerende.

Når det er sagt, er det ingen tvil om at Getting Away With Murder er et bedre album enn forgjengeren, som plasserer seg et sted midt mellom Infest og Lovehatetragedy hva kvalitet angår. Låtene er generelt sett mer rocka og fengende, hvilket vitner om at Papa Roach definitivt er på riktig spor. Andre bidrag det kan være verdt å merke seg er åpningssporet Blood (Empty Promises) og Do Or Die.

Et lite irritasjonsmoment som for øvrig bør nevnes er at når denne gjengen finner et bra refreng, så nekter de å gi slipp på det. Dette resulterer i en refrengrepetisjon uten sidestykke, som igjen fører til at det er lett å gå dønn lei etter tre gjennomlyttinger. Et godt eksempel på dette er Scars, en i utgangspunktet fin sang. Men etter femten doble refrenger, er det helst ikke særlig fristende å sette på låten igjen på minst et års tid…