Antics – Tilbake til fremtiden del to

Interpol er i ferd med å etablere seg som et av de aller største navn innenfor den nye retrobølgen. Det to år gamle debutalbumet Turn On The Bright Lights fikk ikke helt ufortjent status som veiviser og bidro sterkt til at nye generasjoner fikk et musikalsk tilbakeblikk til svunne tider innenfor den antikke(!) post-punkens glansdager rundt 1980.

På Antics byr Interpol på mer av det samme som de serverte på debuten, og det er nesten oppsiktsvekkende å høre hvor tro gruppen er mot sjangeren de dyrker. For i platehyllen kan Antics plasseres midt mellom titler som Closer, Marquee Moon, Crocodilesog From The Lion’s Mouth. Den største forskjellen er at Interpol mangler de virkelig sterke enkeltlåtene, noe som gjør dette albumet til en tidvis uspennende lytteopplevelse.

Det går med andre ord i veldig mye det samme fra albumet åpner med Next Exit til det hele avsluttes litt mer enn førti minutter senere gjennom A Time To Be So Small. Det blir likevel aldri verken dårlig eller direkte uinteressant, det er bare det at Interpol anno 2004 ikke gjør så fryktelig mye mer enn å gjenta seg selv og et knippe band som gjorde mer eller mindre nøyaktig det samme, men så mye bedre for mer enn tyve år siden.

Derfor blir det også litt vanskelig å utrope Antics til en ny ”må ha”-plate fra Interpol. Albumet føles faktisk heller litt overfødig, spesielt for de mange som har Turn On The Bright Lights i samlingen fra før av. Dessuten frister det mer å heller anbefale noen av originalene fra perioden 1978-82. Som Joy Divisions Unknown Pleasures eller Closer , Televisions Marquee Moon, The Sounds From The Lion’s Mouth eller Echo And The Bunnymens Crocodiles.