Celebert besøk fra Boston

Foto: Gail O’Hara (promo)

(Rockefeller / Oslo): The Magnetic Fields har siden 1990 vært hjertebarnet til Stephin Merritt, som blant annet har blitt kalt indiescenens svar på Brian Wilson. Han lager noe av den fineste, mest uskyldsrene popmusikken som tenkes kan. Gruppa gir også noen helt uslåelige konsertopplevelser, sjelden vil vi får en så festlig start på uka som på Rockefeller i kveld; mandag 4. oktober.

Mesterverk
Det var stille en stund fra The Magnetic Fields etter at de kom med fem album i rask rekkefølge på første halvdel av nittitallet. Enda godt at når de først slo til igjen i 1999 var det med hele 69 sanger fordelt på tre CD-plater. 69 Love Songs var, er og vil sannsynligvis alltid være et mesterverk. Country, synthpop, electro, rock og lo-fi godt blandet sammen, og alt handler om det utømmelige temaet kjærlighet.

Stephin Merritt har hatt vært involvert i en rekke prosjekter de siste årene, som Future Bible Heroes, The Gothic Archies og ikke minst The 6ths’ Hyacinth & Thistles, hvor blant andre Sarah Cracknell, Neil Hannon og selveste Odetta bidrar som gjestevokalister.

Men nå er det The Magnetic Fields som er i fokus igjen, og på den nye plata I fortsetter Merritt å synge om kjærlighet, godt akkompagnert av for eksempel en cello, et piano og selvsagt en banjo.

Med The Real Tuesday Weld
The Real Tuesday Weld er londonbaserte Stephen Coates som blander tredvetallsjazz med Gainsbourg og Morricone med moderne rytmer.

The Magnetic Fields var sist i Oslo sommeren for tre år siden, en konsert som ble belønnet med terningkast fem i Aftenposten. For øvrig samme karakter I ble belønnet med her i Panorama da platen kom ut tidligere i år. I morgen kommer vi også tilbake med konsertanmeldelse fra kveldens konsert.