Evacuation – Energisk, drivende og godt

Vel tjuefem minutter med intens punk-energi og pur nytelse, det er hva Desperado leverer på sin første fullengder Evacuation. Aggressivt og godt, ganske enkelt fornøyelig og deilig for en danseklar kropp som trenger å riste løs.

De samvittighetsfulle trønderne gjorde seg ganske så bemerket med fjorårets glimrende EP Desperado, og etter hvert har de vist seg som et knakende godt liveband. Spenningen var derfor stor i forkant av bandets første fulle album som nå står for tur. Makter de å følge opp de gode låtene fra EP-en, og ikke minst overføre den ekstreme liveenergien til plate? Svaret er på begge et rungende ja!

Desperado blander rock, punk og aller mest hardcore på en gnistrende måte. Drivet er vanvittig, mens vokalist Thomas lirer av seg vræl som det skal mye trening for å følge opp. Rytmene er ellers utrolig presise og veldreide. Energien er så absolutt til stede, det blir en utfordring å holde seg rolig til Evacuation utover høsten. For dette er punk å danse til. Mye!

Mot slutten av albumet daler tempoet litt, kanskje også kvaliteten. Riktignok fint lite, men likevel. Desperado er best når de driver på med høyt tempo, heftige taktskifter og desperate men akk så suggerende og fengende vræl. Bare hør de første seks låtene og det er ikke vanskelig å forstå.

Desperado er i kjernen av miljøet rundt Dead Letter Records i Trondheim, et selskap som har stått for mye av det mest spennende på den norske rockscenen i flere år nå, og alt er som oftest gjort etter D.I.Y-prinsippet. Det lyser det respekt av på lang vei.

Det lyser også respekt av Desperado, som akkurat nå definitivt er blant toppene i den norske undergrunnen. Alt takket være dem selv, for dette er ikke juks, bare et genuint og ekte ønske om å gjøre det riktig og å gjøre det godt.