It Doesn’t Matter – Greatest Hits Volume 1 – Plastisk anti-fantastisk

Det må noe helt spesielt til før undertegnede helt og holdent mister besinnelsen. Men når det først skjer, så skjer det også ettertrykkelig. Akkurat som DJ Tiësto har klart å provosere frem de mest primitive, dyriske instinkter så gjør The Underdog Project det samme når de nå oppsummerer sitt virke med It Doesn’t Matter – Greatest Hits Volume 1.

Gruppen hadde noen ”hits” med låtene Summer Jam 2003, Winter Jam og Saturday Night for en tid tilbake. Vi kan bare undres over hvorfor. For dette er ikke mer enn en slapp blanding av utdatert trance/dance, tullerap og useriøse basslinjer som ikke fungerer sammen overhodet. Det burde heller ikke kreves mer av lytteren enn en heller beskjeden musikkforståelse for skjønne at dette stinker verre enn en blanding av måkebæsj og sure sokker.

Hadde dette enda vært noe her som kunne stått på i bakgrunnen så hadde det ennå vært noe. Men dette er bare direkte skamdårlig, og burde følgelig aldri vært utgitt, enda mindre blitt danset til. Hvert eneste sekund av de femti minuttene denne platen fra helvete varer, føles det som om hjernen blir angrepet av illsinte streptokokker dyppet i kjempeskadelig blåsyre.

De eneste som kanskje kan forvente å få noe ut av dette er de som år etter år tar på seg de gamle russeklærne for å oppleve den atter en gang. Det vil si folk som ikke har noen formening om elektronisk musikk utover at det er noe som både kan lages og spilles på datamaskinen.

Denne utgivelsen gjør seg best enten på bunnen av havet, eller som en liten dørmatte. Og har ikke på noen som helst måte noe i en CD-spiller å gjøre. Faren er faktisk at både CD-spiller, forsterker og høyttalere må bøte med livet når dette tullballet har fått gjøre fra seg. At dette er årets verste samleplate så langt er hevet over enhver tvil. Fyttikatta for noe kvip!