Dear Heather – Mystisk og elegant
Med sine melankolske låter i bånn og med en stemme som er i stand til å smelte isfjell rundt nordpolen, har Leonard Cohen i en alder av sytti fremdeles mye å formidle. Dear Heather inneholder ingen ny Suzanne eller First We Take Manhattan, men er derimot et album som står stødig på sine egne ben.
Musikken flyter avgårde mens lytteren får være med på en ferd langt inn i Cohens interne univers. Som alltid står kjærligheten i fokus, og denne gang er det en dame ved navn Heather som gis mest oppmerksomhet. Med seg på laget har han fått Sharon Robinson, som han også har jobbet med tidligere og som han her har skrevet enkelte låter med. Dessuten både korer hun, og synger duett, blant annet i utsøkte The Letter og i bidraget Because Of Her.
I sistnevnte tar kanadieren et slags oppgjør med sin egen fortid og sin tilværelse i dag: «Because of a few songs / Wherein I spoke of their mystery / Women have been exceptionally kind to my old age / They make a secret place / In their busy lives / And they say, ‘Look at me, Leonard / Look at me one last time». Effekten er upåklagelig, for dette bør treffe adressaten like direkte som lytteren. Det fungerer nærmest som en form for meditasjon, mens både lyrisk og melodisk føyer dette seg galant inn i en lang rekke av innertiere signert Leonard Cohen.
Videre fremkalles det nærmest en religiøs stemning som kommer krypende på i Morning Glory, atter et ypperlig eksempel på kraften som ligger skjult i Cohens tekniske treffsikkerhet som låtsrkriver og poet. Noe som for øvrig ikke blir mindre påtrengende i et innslag som On That Day, som handler om 11. september og hvor hovedpersonen nærmest leser opp teksten fremfor å synge den.
Produksjonesmessig har Leonard Cohens utgivelser gjennom åtti- og nittitallet vært preget av et forholdsvis tamt, og ikke direkte spennende lydbilde. Så var også tilfellet med forgjengeren Ten New Songs som kom så sent som i 2001. Men denne gang virker det som om det er lagt mer press på Leanne Ungar og hennes medsammensvorne. Resultatet virker iallfall betraktelig mer tilpassset og gjennomført enn hva som har preget kanadierens plater på mange år.
Oppsummert skrlir Dear Heather pent og pyntelig inn i Leonard Cohens allerede imponerende diskografi. Fra plata åpner med Go No More A-Roving, hvor Cohen har satt melodi til Lord Byrons dikt fra 1800-tallet, til det hele avrundes med en ubeskrivelig intens og gråtkvalt liveversjon av countryklassikeren Tennessee Waltz nesten femti minutter senere, har albumet fått satt seg og markert atter et høydepunkt i den aldrende mannens karriere.