Rollerskating – Lett å like, lett å glemme
Med sin nye makker og medkomponist Fred Ball (alias Pleasure, red.anm.) trygt plassert i produsentstolen, har Bertine Zetlitz alliert seg med et av de nye unge stjerneskuddene på pophimmelen. Og om ikke det er nok, så har ingen ringere enn Suede-sjefen selv, Brett Anderson, blitt lokket med på albumet, selv om han riktig nok kun stiller som gitarist(!) i bidraget Kiss Me Harder.
Førstesingelen Fake Your Beauty har i alle fall gitt Bertine sin første listetopper på singellistene her i landet. Noe som tyder på at discopopdivaen må ha gjort riktig valg i henhold til hvilke kompanjonger hun henger rundt med om dagen.
De mange som har fallt for Fake Your Beauty vil også med stor sannsynlighet ha stor sans for Pleasures debutalbum fra i fjor. Også resten av albumet Rollerskating vil derfor naturlig bli elsket hos lyttere som har disse langt fremme i platehyllene sine.
Men det er ikke ensbetydende med at Bertine Zetlitz har levert sin beste plate. For eksempelvis produksjonsmessig er Fred Balls signatur i det totale lydbildet svært fremtredende. Og selv om dette i og for seg kler både Bertines stemme og låtutvalget godt, føles det endelige resultatet som et noe ensformig prosjekt. Fjorårets Sweet Injections er til sammenligning et langt mer gjennomført produkt enn dette.
En ting er å være fascinert og inspirert av lettfattelige synthpoptoner fra de glade pastellfargede dager på åttitallet. En helt annen ting er å klare å ivareta essensen fra perioden og makte å tilføre den nåtidens betraktelig mer dynamiske lydbilde. For akkurat på det feltet virker det nemlig ikke som om Ball og Zetlitz har lykkes helt i dette akk så tapre forsøk.
Men for all del: Bertine Zetlitz er og forblir en spennende artist som utstråler en sjelden selvsikkerhet samtidig som hun utvilsomt er et unikt talent på sitt felt. Enkelte av låtene fra dette albumet har dessuten et enormt potensiale dersom noen kyndige DJs eller produsenter får bearbeide materialet i en remikssammenheng. Deriblant nevnte Kiss Me Harder, og ikke minst gjelder det Back Where I Belong, albumets beste spor.
Men dette fritar på ingen måte Rollerskating fra å stå tilbake som et relativt kjedelig album sett under ett. For med sitt enestående image, for denne dama er en av ytterst få norske artister som faktisk har nettopp dét, kombinert med sin delikate stemme og tildels utsøkte låter, er det neppe det siste vi hører fra frøken Zetlitz. Men kanskje hun i stedet heller bør ta litt fra stylingbudsjettet og bruke det på produksjonen neste gang?
NB! I salg fra mandag 1. november!
