Deep Cuts – Venstrehåndsarbeid

Noen plater oser av potensial, men faller rett igjennom så snart de får prøve seg i platespilleren. For den nye platen til svenskene i The Knife, Deep Cuts, går det akkurat slik. Duoen ønsker trolig å produsere feststemt elektropop med tjukke lag åttitallslydgodis som varmer enhver trendnisse med respekt for seg selv og sitt yrke. Det hele er selvfølgelig ment å bli tolket gjennom noen gigantiske ironibriller

Ironibrillene lagt til side; å være trendy og flink er ingen unnskyldning for å ha gjort en dårlig jobb med låtene på denne skiva. Og Deep Cuts består for det aller mest av spor som ikke fungerer slik de burde.

Der hvor Vive La Fête og The Projects måker på med bassgitar, dirrende vokal og en utstrakt bruk av kule lyder, virrer The Knife rundt uten å egentlig helt finne ut av hvor de vil. Og enda mindre hva de ønsker å gjøre når de først kommer dit. Hvis de hadde tatt vare på den vibben de finner, på kutt som It Is Medicine og Handy-Man(forøvrig bare et bonusspor), for så å rendyrke lydbildet fra disse, kunne denne platen blitt langt bedre.

Når platen nå varer i nesten en time så er det simpelthen for få låter som utmerker seg i den ene eller andre retningen. De er ikke så avskrekkende dårlige alle sammen, de bare makter ikke å skape det engasjementet som andre elektropop-aktører klarer.

For det aller meste på denne platen blir det skummende lett casiopop som i høyden vil kunne skape mest stemning blant halvrytmiske gothere når de møtes til kaffeslabberas på Kraftverk (utested i Oslo red.anm). For de av oss som ikke skal dit, kjører vi heller på med de tidligere nevnte The Projects og Vive La Fête som lirer av seg mer besluttsom moro.

PS! På denne utgaven får du også med en DVD som rommer fem videoer duoen har laget. De er i det minste ganske gøyale.