The 18th day… – Med talentet i halsen
Estelle kommer fra Storbritannia og kunne lett spilt en rolle i et majorplateselskaps jentesatsning. Det vil si at hun kunne spydd ut tvilsomme r&b-hits med det mål for øyet å sikre at størrelsene på lommebøkene til platebossene kunne fortsette å vokse inn i evigheten. Men Estelle ville det annerledes, og stod på sitt. Hun ville heller være en selvstendig artist med kunstnerisk kontroll over egen karriere.
Og sett i lys av debutplaten hennes, The 18th day ,har hun fattet en klok beslutning. Det er ikke en oppsiktsvekkende spenstig plate, men den faller heller ikke helt ned i kjelleren sammen med alle de andre ubetydelige r&b utgivelsene verden blir påtvunget hvert år. Hun har den flotte singelen 1980 som nesten alene kan rettferdiggjøre et kjøp, samtidig som hun har flere andre gode enkeltlåter som kommer unna med mer enn bare æren i behold.
Estelle sitt trumfkort ovenfor den gemene r&b-hop er en stemme få andre kan tukte. Snedig variasjon mellom å være myk som en fløyelstøffel og bitchy som en sann proff, gjør Estelle til en underholdene figur å låne ut et øre til. Albumets beste øyeblikk kommer når hun trøkker på og ikke faller for fristelsen å flyte på den klassiske nu-R&B-vibben så altfor mange har gjort før henne. Det er når hun ikke gjør det det er mulig å skimte konturene av en ny Lauryn Hill. På en måte kommer talentet hennes mer til sin rett når hun byr opp til dans.
The 18th day er på sitt beste en riktig så trivelig plate, akkurat som den på sitt mest stereotypiske er rett så kjedelig. Derfor er nok ikke dette platen som kommer til å gå mest denne vinteren. Men like fullt har den kvaliteter som rettferdiggjør en nærmere sjekk og kanskje en aldri så liten dans til superkuttet 1980.
