Rookie Of The Year – Uinteressant og greit

Det er på det rene at norsk hip hop i stor grad har et identitetsproblem. Isteden for å bruke friheten hip hop som uttrykk gir så glir scenen mer enn villig inn de stilistiske tvangstrøyene som blir importert fra den amerikanske liste-hip hopen.

På debuten til 25 år gamle Kleen Cut, Rookie Of The Year, blir denne stausen ytterligere forsterket. Ut fra de smakebiter som har lekket fra denne platen, deriblant den trivelige singelen Hands Up med talentfulle Noelle på gjestevokal, var det lov å ha visse forhåpninger. Umiddelbart kunne beaten på dette bidraget nesten minne om noe The Neptunes kunne funnet på å koke sammen en gjennomsnittlig dag på beatkontoret.

Men dette er og blir det sterkeste enkeltinnslaget på en så ikke altfor god debutplate. Mindre god blir den av å ligne på veldig mye andre har gjort bedre tidigere. Kleen Cut har altså valgt miste motstandsvei for den kunstneriske retningen på musikken sin. Rookie Of The Year er ikke så mye annet enn nok en kopi av det som foregår innen den amerikaniserte kommersielle hip hopen. Det holder ikke lenger at beatsene fremstår som småjiggy for at denne type hip pop skal fungere. På en eller annen måte må være noe mer som hever låtene opp på et godt popnivå. Og dette er en ”touch” brorparten av bidragene her er langt unna å inneha.

Kleen Cut er ikke så avskrekkende på mikken egentlig, og han har et akseptabelt grep på beatsa han blir servert av Rumblin. Og derfor gjør han heller ikke direkte skam på seg på denne debuten. Det vil si akkurat som for Madcon går det helt greit, og det er ingen som skader seg.

Men med unntak av noen fine spor, da først og fremst Hands Up og Shake-Off, er dette forutsigbart og uspennende å høre på. Og det er ikke betegnelser som er årets beste nykommer verdig.