Peachtree Road – Fortsatt vital
Han er nok over middagshøyden, Elton John, men det ser ikke ut til å stoppe ham fra å øse ut av sitt overflødighetshorn med poplåter. Vel blir han nok ikke like aktuell eller produktiv som han var på syttitallet, da han ga ut hele 17 plater på ti år, men det er aldri langt mellom hit’ene med denne mannen.
Spørsmålet er hvor mye han har å tilføre i en alder av 58 år, men strengt tatt trenger ikke Elton John tilføre mer. Han har bidratt med mye mer enn mange andre popartister noensinne kommer til å være innen rekkevidde av, han er en institusjon denne mannen. Så det at han i det hele tatt bruker sin tilsynelatende evigvarende energi på å fortsatt gi ut plater med ny musikk er noe det står respekt av. Det finnes nok av sekstiårige artister som lever på ”glory days” for å si det slik.
Dermed blir det noe underlig å skulle sette seg til dommer ovenfor en mann som har hatt så mye å si for moderne popmusikk, men denne gangen er oppgaven enkel. Peachtree Road er en plate som slett ikke bør gjemmes bort i platesamlingen. Han er nok ikke noen ungsau lenger, men han har vitalitet og energi i massevis. Hør bare på They Call Her The Cat. Hadde den vært å finne på Honkey Chateau hadde den tatt skikkelig fyr, men da var han tross alt 33 år yngre enn nå. Humor har han også; inne i coveret finner man et skilt med påskriften ”Town of Gay”, og fargen på coveret er knallrosa!
En og annen sviske finnes også her, for eksempel Freaks In Love, men hva hadde Elton John vært uten balladene? Det er nettopp blandingen av pianobaserte honkeytonk/blueslåter og rolige kjærlighetssanger han er så kjent for, og slik er denne platen også. Ikke det mest spennende vi har hørt fra mannen, men absolutt godkjent er det.
