Hang On To That Kite – Progressiv og fengende jazzrock
Hang On To That Kite er rett og slett et realt slag i trynet på alle som tror de har peiling på musikk. Dette er et album som virkelig klarer å gi ekte musikkelskere en utfordring de sent vil glemme, og samtidig avsløre de som ikke hører til denne gruppen. Her dukker det opp progressive og kompliserte syttitalls jazzgodbiter som setter seg fast i hjernebarken, uten forvarsel.
Skiva er nydelig produsert og åpner forrykende med låta Echoes som nærmest sluker deg hel og fortærer lytteren levende med sitt massive lydbilde. Sporet setter standarden fra første stund, og viser veien for mesteparten av de resterende låtene. Det er tydlige spor av Neil Young, Caravan og King Crimson på samtlige spor, uten at dette har noen som helst negativ innvirkning på bandets egen sound.
Circles End makter faktisk på sin andre fullengder, Hang On To That Kite, å levere både fengende og avslappende ”heismusikk”. Dette er nok en skive du som utprega prog/jazzrock fanatiker vil elske. Er du derimot av en annen skole, og helst legger din vilje i listepopens hender, bør du kanskje tenke deg om to ganger. Dette er nemlig meget krevende og god musikk.
En noe røffere stil kan merkes i herlig oppfriskende og instrumentale Charlie. Dette gir lytteren et lite pusterom innimellom alt det melankolske.