Evolver EP – Vårens beste?
De startet som et soloprosjekt for låtskriver og gitarist Geir Sætre, men utviklet seg snart til å omfatte fire mann. Bandet er ikke mer enn ett år gammelt, men Evolver EP vitner om at Ninth sitter på et betydelig talent.
Det er ikke alle forunt å komme seg inn på by:Larm allerede første året av sin eksistens, men ryktet forteller at Ninth på rask tid har gjort seg et navn i hjembyen Bergen. Dermed ble de snappet opp, og det kan neppe ha vært noen dårlig avgjørelse.
Evolver EP inneholder fem sanger, hvorav Steal The Day Back nok er det mest kjente. Allerede på åpningssporet får lytteren imidlertid en pekepinn på hva som foregår her. The Run er en tung, stødig låt drevet av et herlig synth/gitarriff.
Vokalist Per Lande griper snart mikrofonen og hensetter lytteren i Sivert Høyem-land. Men Ninth er mer enn en Madrugada-kopi. Snaue tre minutter ut i låta kommer høydepunktet: Geir Sætres gitarsolo. Etter fire og et halvt minutt blir det fristende å gripe etter repeatknappen. Spill denne med hodetelefoner. Høyt!
Steal The Day Back er Evolver EPs mest ordinære øyeblikk, men det sier mer om de andre låtene enn om denne. Nok en gang overbeviser både vokalist Lande og gitarist Sætre, og var vi ikke i Madrugada-modus før, så er vi det nå. Det er denne låta som hører mest hjemme på radio.
Kill The Evil er neste ut, og nå er det lettere å notere seg Ninths andre rot; nemlig den som kan høre til band som Franz Ferdinand eller Interpol. Denne siden av gruppen er den som imponerer mest, og det er også den som preger de siste to låtene på EP-en.
Go, og særlig Last Lullaby er noe det kuleste undertegnede har hørt fra et norsk band på lenge. På Go opererer Ninth i et landskap som ligger nærmest hjemlige Lorraine på versene, men så snart refrenget kommer har vi forflyttet oss til Skottland hos Franz Ferdinand. Denne vil garantert være en livefavoritt.
Det er likevel sistesporet Last Lullaby som er platens beste låt. Med hardtslående artrock som kan fremkalle lysten til å hoppe opp og ned, beviser Ninth nøyaktig hva de er gode for. Dette er solid låtskriverkunst, men noe av æren skal tilskrives arrangeringen og produksjonen også.
Det er for øvrig stjerneprodusent Andrew Sheps (Björk, Johnny Cash, Michael Jackson, Jay-Z) som har stått bak spakene, og han skal også produsere langspilleren som er planlagt å komme neste år. Dette lover godt.
Året er foreløpig ikke gammelt, men denne EP-en kan raskt bli noe av det beste vi vil komme til å høre på denne siden av sommeren.
