Seventeen Days – Resirkulert middelmådighet
Det er godt mulig at 3 Doors Down er flinke musikere. Man kan heller ikke nekte for at Kryptonite var en ganske så oppegående og sprek låt. Men nå har tydeligvis luften gått fullstendig ut av dette bandet, for materialet som serveres på Seventeen Days er så gudjammerlig kjedelig og uoriginalt at det grenser til det uutholdelige.
Ironisk nok er bonussporene Here Without You og Away From The Sun de klart beste låtene på albumet. Problemet er bare at disse også var å finne på forgjengeren Away From The Sun som ble utgitt i 2003. Den eneste forskjellen er at låtene denne gang presenteres i akustisk format. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor bandet har måttet ty til slike billige salgstriks, for resten av dette albumet er syltynt. At Bob Seger bidrar på Landing In London, er langt fra nok til å redde Seventeen Days fra katastrofen.
Skal man likevel prøve å trekke frem noe positivt her, må det i så fall være åpningslåten Right Where I Belong og Let Me Go, som er noenlunde levelige, men på ingen måte oppsiktsvekkende. Styr unna for alt det er verdt.