En sær og fornøyelig opplevelse

(Garage, Oslo – torsdag 10. mars 2005)
Foto: Asako Kitaori / Leah Green (Rough Trade, promo)

Adam Green åpnet med den småpene Bunnyranch fra det forrige albumet Friends Of Mine. Etter at denne og fire andre låter er spilt, har han knapt hilst på publikum, kun opptrådt nonchalant og tilsynelatende i sin egen verden. Det eneste mellomsnakket han byr på ved den relativt intime scenen på Garage, er en latter av en noe psykedelisk art. Men undreholdene er det, ikke minst i kombinasjon med Greens gode og bisarre tekster.

Dybde og eleganse
Publikum kommer i riktig godt humør med Choke On A Cock fra hans siste album Gemstones, der han synger om hvordan vi gjennom tv får et forhold til mennesker vi aldri har møtt. Green beskriver dette med setninger som ”I’d be so happy if I got to meet George Bush… I would dance on NBC and say “George Bush shook hands with me” Then I’d go and choke on a cock.” Mannen har ingen grenser for hvordan han ordlegger seg, men tar man seg tid til å lytte på hva han sier er det en dybde og eleganse bak alle tabuordene, som gjør han til en meget god låtskriver.

Låten Friends Of Mine fremføres både frekt og morsomt, og er du venn av Adam Green bør du ha en god del selvironi for å takle hans musikalske kariikeringer. Men det naturlig nok den mer perifere omgangskretsen og omverdenen som får gjennomgå hos Adam Green. Slik som de jentene som sto foran ved scenekanten, en meter unna artisten. De ble tiltalt i ordelag som slett ikke passer seg kun to dager etter den internasjonale kvinnedagen. Rett før det endrer karakter fra morsomt til pinlig, starter han på sangen om The Princes Bed.

Så tar han frem den akustiske gitaren og sender ut bandet. Vi får noen låter alene med Green, og også det låter bra. Men det er med en viss lettelse vi mottar turnebandet hans, The Gnomes, de bringer en viss stabilitet og orden til showet.

Sang om Jessica
Neste høydepunkt er når han radbrekker sangen Jessica, nidvisen om Jessica Simpson. Denne låten er en Adam Green-klassiker. Etter det spiller han og bandet en minst like spesiell versjon av Purple Haze, Green er ingen ny Hendrix, men mer lik en svært leken utgave av Leonard Cohen.

Det startet som en noe sær og stillestående forestilling, men før Green avsluttet kveldens oppvisning i ordkunst med avskjedshilsenen ”Stay Jewish”, ble den over tjue låter lange konserten en sær og fornøyelig opplevelse der både publikum og artist så ut til å trives meget godt. Gled dere i Bergen.