Not All Birds Fly With Ease – Litt lenge siden sist

Mind Your Head var en stilsikker, men noe lite særpreget debut fra en mann som åpenbart kunne sitt popfag, og på konserter imponerte han stort. Så det var egentlig trist at Odd tilsynelatende forsvant fra stjernehimmelen relativt kort tid etter.

Kanskje var det momentumet som ble borte i mangelen av den store Hit’en. Men 2005 utgivelsen Not All Birds Fly With Ease kan ikke betegnes som annet enn et comeback til god gammel form. Han har ikke glemt triksene sine, denne Odd.

Som tittelen indikerer er ikke dette akkurat en lystig plate. Flere av tekstene er til dels svært mørke, og handler om ting som mareritt, galskap, ensomhet, tillit og mislykket kjærlighet. Som man vet blir det ofte gode sanger av slikt, og det har det blitt her også. Han har en god følelse for å lage iørefallende melodier og fengende sanger denne mannen, og selv om han tydeligvis har lært å synge av Jeff Buckley låter det helt fortreffelig, uten å bli plagierende.

Nå kan man nok trekke frem flere innflytelser her, men det er eviggrønne Buckley som er den mest fremtredende. Den store forskjellen er imidlertid at Jeff lagde rock og indiemusikk, mens Odd er en rendyrket popmusiker. Den store hit’en har imidlertid uteblitt, og dessverre finnes ingen klare kandidater her heller. På en popplate kan dette fort føre til at materialet blir ensidig og tamt i lengden, og Not All Birds Fly With Ease lever ikke noe trygt liv i så måte.

Men den har definitivt sine øyeblikk, og Trust er vel det største av dem alle. Dette er en flott radiolåt, og med nok rotasjon kan den være med på å gi Odd det navnet han fortjener. Human Traffic er også en av låtene som viser Odd fra sin beste side, nemlig popsnekkeren som bor i samme gate som Kurt Nilsen. Det Odd mangler litt på er tekstene sine, særlig i Song For Daddy. Når han avslutter sangen med here I am, I love you daddy, I hope you understand så vet man ikke helt hva man skal tenke. Kanskje han burde tatt dette over telefonen.

Tekstene er som nevnt tidvis ganske mørke saker, og han lykkes ikke alltid med å formidle den desperasjonen og motløsheten han vil ha frem. Skal vi tro tekstene har han ikke hatt det så bra de siste årene, men av og til blir det for mye av det vonde. Han redder seg imidlertid inn igjen hver gang med sin gode sangstemme og meloditeft. Så her har du noe å jobbe med Odd, men dette er enda et langt skritt på veien mot stjernehimmelen. Vi får bare håpe det ikke blir like lenge til neste gang.

NB! I salg fra 11. april 2005.