Wolfmother EP – Den barske ulvemoren

Altfor mange rockband sliter med å høres friske ut, der de legger seg pinlig tett opptil originalene. Trioen Wolfmother fra Australia, finner i så måte ikke opp noe nytt hjul, men de rock og ruller veldig bra det som allerede finnes tilgjengelig.

Hvis du sender Black Keys av sted på syretur med Led Zeppelin og Black Sabbath lurer dem inn i samme studio og trykker på opptak, så blir resultatet sannsynligvis en veldig interessant miks. Litt blues, slemme riff og treffende vokal, som i sum utgjør en samling låter som kan spilles om og om igjen – uten at de taper seg det grann.

Den samme følelsen sitter man igjen med etter at Wolfmother EP har gjort unna jobben sin spilleren. For på denne fire spor sterke EPen finnes det nok referanser og arrogante riff til å skrive bøker om det.

Men det holder å si at dette er et band som har latterlig store mengder rock innabords, og som er nødt til å komme med en langspiller med det aller første. For å ikke snakke om gjøre en konsertopptreden i umiddelbar nærhet av kongeriket vårt. På Øyafestivalen kanskje?