The God Son vs The Only Daughter – The Blemish Remixes – Støyende stillhet

Tidligere frontfigur i bandet Japan, David Sylvian, har hatt en blomstrende solokarriere etter at han la nyveiv-synthpophanskene på hyllen. Blant annet har han gitt oss den klassiske langspilleren Gone To Earth som ledestjerne i en stadig voksende katalog. 2003-utgivelsen Blemish er videre verdt å trekke frem som et av de største høydepunktene med sin noe snodige lyd.

Det er derfor et ambisiøst prosjekt mannen tar for seg ved å invitere et kobbel med flinkiser til å tukle med et utvalg av originallåtene fra nettopp denne skiva. Blant de som bidrar med sine remiksstolkninger finner vi Yoshihiro Hanno og Burnt Freidman, samt de kyndige nordmennene Jan Bang og Erik Honoré.

Og ettersom det opprinnelige låtmaterialet er strengt og nedstrippet blir det her gitt stort rom for egne tolkninger. Noe bidragsyterene vet å nytte seg av, uten at de av den grunn gjør dramatiske innhogg i grunnideen. Nemlig den om at stillhet kan være noe av det mest skremmende som finnes, bare den brukes riktig og med omhu.

For det eksisterer fortsatt mye streng stillhet her. Remikserne prøver riktig nok etter beste evne å mykne opp lydbildet, men resultatet vrinsker fortsatt i øret med sine kalkulerte innslag av støy. Disse motsetningene resulterer i et magnifikt stykke arbeid som ikke står det grann tilbake for originalinnspillingen. Tvert i mot blir låtene i seg seg selv et hakk bedre og med noe mykere kanter.

Det er ikke ofte et album i like stor grad klarer å trollbinde, skremme og behage som hva denne utgivelsen makter å gjøre. Av den grunn bør platen gis en sjanse og en lytt, uavhengig om orginalplaten befinner seg i platesamlingen fra før av eller ikke

NB!: The God Son vs The Only Daughter – The Blemish Remixes nytes aller best i hodetelefoner.