To Die Alone – Pur pop-perfeksjonisme

Svenske Moneybrother leverte altså en suveren debut i form av Blood Panic i 2003. Men sin sjelfulle soulpop servert hans oss et knippe låter som ikke sto tilbake for hva klassens beste aktører som Dexy’s Midnight Runners, Curtis Mayfield og et tidlig Blood Sweat & Tears har klart å fremstille før ham. Spesielt fra førstnevnte band har den godeste Anders Wendin, som Moneybrother heter på privaten, plukket opp et og annet tips på veien til suksess.

Og dette med å legge listen høyt er noe Moneybrother forsetter med også på sin andre plate. For første låt ut på den nye skiva er den euforiske singelen They’re Building Walls Around Us. Et kutt som har alt som kjennetegner en perfekt poplåt, og som praktisk talt skriker årets singel hele spilletiden igjennom.

Tar man strykerne til det magifike soulbandet The Delfonics, legger til et Dexy’s med sjuskete engelsksuttale og de snertene temposkiftene til en opplagt Mayfield, så er vi i nærheten av hvordan denne tidløse gladsangen låter som. På kanten til det ubeskrivelige egentlig, hvor strøken denne perlen er.

Med dette fyrverkeriet som startspor er stemningen lagt for resten av skiva. I år, som for to år siden, vil sommeren bli fylt med smil, dans og kanskje litt gråt, til låter laget av en forhenværende bråkerocker fra landet vi liker å kalle Söta Bror. Andre virkelig flotte låter på denne platen er Blow Him Back Into My Arms, I’m Not Ready For It, Jo og I May Not Always Love You

Wendin klarer ikke et like feilfritt toppnivå på denne andreskiva. Men vibbene som ligger over låtmaterialet er uansett så god som skandinavisk soulpop kan bli i 2005. Vanskelig er det i alle fall å se for seg at noen lager en bedre poplåt en hva tilfellet er med They’re Building Walls Around Us, som er fint lite annet enn en umiddelbar klassiker!