Details – Mye stil, lite innhold

Visst er de stilfulle, de fire svenskene i De Stijl, med tydelig mod-inspirert look. Dessverre er stil bortimot det eneste de har å tilby. På Details er det i alle fall ikke mye å la seg imponere av.

Lydbildet er indie-pop preget av mye retrofascinasjon der tiår og stilarter blandes, men nevnte mod og 60-tallet står nok klarest fram som den røde tråden. Utrykket har fått en moderne vri over seg, noen dråper Broder Daniel kanskje. Et spennende utgangspunkt vil nok mange tenke. De om det.

Allerede fra første låt ut Shaken Never Stirred er oppskriften satt, energisk og glad intro, melodiøst og fengende. Det låter slett ikke galt, men så gang på gang gjennom hele platen kommer en til punktet som virkelig ødelegger, De Stijl er tydeligvis ikke i stand til å lage et refreng som funker, alle som en er masete og slitsomme. På sitt verste er det utrolig platt, tilnærmet grusomt faktisk. Trist.

Det veksles på vokalen fra låt til låt, og akkurat det, blandingen av kvinnelig og mannlig frontvokal kunne normalt vært trivelig det, men ikke på Details. Ikke nok med at ingen av dem har en spesielt tiltrekkende stemme, men når de i tillegg ikke makter å uttale engelsk på et tilnærmet ungdomsskolenivå, så blir det bare patetisk å høre på.

Med andre ord er Details et album det er frustrerende å høre på. Her finnes riktignok bra melodilinjer på versene og et godt utgangspunkt til bra låter med gode refrenger og habile vokalister. De gode rådene blir for mange til å ramse opp, men her kommer ett: Begynn å skrive tekster på svensk. En konsert med De Stijl vil være å fortrekke, i alle fall ser de bra ut på scenen.