Troll – Trollske stemninger fra Trøndelag

Lumsk har gjort seg bemerket gjennom flere solide opptredener på store arenaer som Sweden Rock Festival og Infernofestivalen. På årets by:larm overbeviste bandet i en slik grad at de mottok tidenes første by:larm-stipend på den nette sum av en halv million kroner. Debutplaten Åsmund Frægdegjevar mottok strålende kritikker da den kom ut for vel to år siden, og det stilles derfor store forventninger til oppfølgeren som altså har fått navnet Troll. Et svært dekkende navn, da tekstene i stor grad handler om nettopp tusser, troll og alver og alt annet mystisk man måtte finne i skogen og i den norrøne mytologi.

Bandet blir ofte sammenlignet med aktører som Asmegin og Gåte, men Lumsk har et adskillig lettere uttrykk enn disse. Lumsk har i så måte mer til felles med band som svenske Hoven Droven, der gitarene er roligere og felen står i høysetet. På Troll har man samarbeidet med tekstforfatterne Birger og Kristin Sivertsen, og resultatet er på mange måter imponerende. Dette er utvilsomt en stor produksjon for et relativt nytt band, og med seg på laget har de blandt annet en rekke blåsere, damekor, samt skuespiller Stian Hovland Pedersen som leser dialoger.
Troll åpner med en artig historie om Nøkken som lokker til seg småpiker. Låtene her holder jevnt over bra nivå, men enkelte spor skiller seg i større grad ut enn andre. Dette gjelder spesielt Dunker og Allvis som begge inneholder noen ypperlige melodilinjer og arrangementer. Avslutningslåten Byttingen er også en særdeles vakker og trist sak.

Nå er ikke alt like fantastisk på dette albumet. Vokalist Stine Mari Langstrand er for all del flink til å synge, men stemmen hennes har en del å hente med hensyn til karisma og særpreg, spesielt sett i forhold til Gåtes Gunnhild Sundli. Ellers har låtmaterialet en tendens til å være litt for rolig, noe som gjør at bandet på en måte ramler mellom to sjangermessige stoler.