Worn Copy – Platen med det rare i
Lo-fi pop er et loslitt uttrykk, men av og til må det benyttes enten man digger det eller ikke. Og med Ariel Pink, og hans nye langspiller Worn Copy, er dette det eneste uttrykket som duger. Platen kommer ut på Paw Tracks, plateselskapet som er drevet av det merkesnodige Animal Collective.
Akkurat denne lenken kan være med på å forklare de kunstneriske kromspringene Worn Copy er bygget opp av. Platen er som en collage av sjangere: kranglevoren indierock, porøs sekstitallspop, listig elektronika, innadvendt glampop, hyperventilerende psykedelia, og to halvfulle never med støy. Høres det forvirrende ut, sier du? Det er det også, men på en überunderholdende måte.
Det finnes sikkert en eller annen syk forklaring på hvor platens helhet tok veien. Men det er morsommere å drømme seg frem til hva dette egentlig er for noe. Om det ikke er like tilgjengelig hele tiden, men tvert i mot ganske langt på siden av det etablerte, får så være. Worn Copy er en plate som byr på over sytti minutter med snedige hooks, som får deg til å nynne på låter du egentlig ikke husker.
At dette er noe helt for seg selv er i alle fall hevet over en hver tvil. Har man sansen for ting som Captain Beefheart, The Zombies og Prefuse 73 har levert, er dette et sikkert stikk. Overraskelsen over å finne disse tre prosjektene på en plate har ennå ikke helt sluppet taket, for å si det slik. God lytt!