Red Dog Tracks – Sidrumpa og trivelig

Tidligere har Chip Taylor vist styrke gjennom klassikere som Wild Thing og Try (Just A Little Longer), mens mannen også har stått bak en rekke albumutgivelser av høy kvalitet.

Det er likevel først og fremst som låtskriver at Taylor har skapt seg et navn. Med Wild Thing, i sin tid en slager med The Troggs, Try (Just A Little Longer), best kjent i Janis Joplins versjon, og Angel Of The Morning som Juice Newton fikk en stor hit med, er Chip Taylor for alltid sikret et navn i rockhistorien. I tillegg kan det nevnes at hans eldre bror er ingen ringere enn skuespilleren Jon Voight. Der er kanskje ikke så dumt å ha på CV-en, det heller.

Red Dog Tracks er Chip Taylors tredje utgivelse i samarbeid med Carrie Rodriguez og er et hyggelig om ikke en fullendt stykke country/folk-arbeid.

Det er tydelig at 65-årige Taylor har fått et spark i baken av betraktelig yngre Rodriguez, for til tider gnistrer det av dette samarbeidet her. Noe som gjør seg utslag i trivelige, men noe tilbakelente låter om det hverdagslige og trivielle. Rodriguez synger godt og spiller fele som hun ikke har gjort annet, og stemmen hennes står fint til Taylors solbrune og rue vokal.

Tretten låter er det blitt plass til på Red Dog Tracks. Men selv om det hele i utgangspunktet er trivelig nok, lider albumet av at det er få skikkelige høydepunkter å spore på dene utgivelsen.

Åpningslåten Must Be The Whiskey viser med sin slepende rytme lovende takter. I rettferdighetens navn så finnes det andre låter her som virker lovende, i all hovedsak signert Taylor, men de klarer bare unntaksvis å engasjere.

Oppsummert blir det hele litt for tilbakelent og noen ganger også litt for sidrumpa til at dette kan bli en toppkarakter. Til tross for at selveste Bill Frisell trakterer gitaren på en utsøkt måte på albumet, ender Red Dog Tracks opp med å bare være et trivelig møte mellom en veteran og en noe yngre utøver.