Sur Les Traces De Black Eskimo – Krevende moro

Det er ikke umulig at det er denne platen verden trenger mest akkurat nå. En skive som tar tak i arven fra The Jesus and Mary Chain, The Fall, DNA, Pere Ubu, og The Slits, og transformerer det om til musikk som taler et selvstendig språk.

Kanadiske Les Georges Leningrad har kuttet i staben siden sist, og fungerer nå som en trio, uten at lyden de spytter ut er et desibel på minussiden i forhold til tidligere bravader. Og når undertegnede sier spytting, er ikke dette bare et språklig virkemiddel. For det er det de virkelig bedriver med på denne platen; musikalsk spytting.

Den kvinnelige frontfiguren Poney P går til et hissig frontalangrep på våre øreganger med sin vokalistiske kung- fu, og legger sjelden to fingre i mellom for å sette en gigantisk støkk i lytteren med sine sære triks.

Det vi blir servert er en merkelig, men usedvanlig lekker blanding av dansegulvfyllere og låter som lever i sitt eget univers av vrinsk og snerr.
Flere bidrag starter forholdsvis tradisjonelt og fint, før de vrenges ut i superkomplekse støy- og lydorgier det unektelig tar tid å komme under huden på. Men at denne inkubasjonstiden er vel anvendt det er det liten tvil om ettersom dette er en av vårens definitivt barskeste utgivelser så langt.

Flott er det i alle fall å kunne riste løs til låter som i perioder med sin formidable utilgjengelighet, fungerer som det perfekte lydsporet til annerledesfesten du alltid har hatt lyst til å kalle inn til.

At denne gruppen har opptrådt og turnert med blant andre Sonic Youth, Le Tigre, og The Unicorns, burde gjør det klart for en hel armè av platekjøpere at dette er noe å få meg seg.