Svart dag i badet

(Norwegian Wood, Frognerbadet – Oslo, fredag 17. juni 2005)
Foto: Anthony Hopkins (anthony@panorama.no)

Ikke helt innlysende regler om at sekker med utslagbar krakk ikke er tillatt på området førte til at andre dag under Norwegian Wood 2005 ble en halvhjertet opplevelse for Panoramas utsendte. At undertegnede måtte snu ved inngangen for å dra hjem for å byte sekk, gjorde dermed sitt til at dagens to første band, Wednesday 13 og Stonegard, er utelatt i denne omtalen.

Det å komme tilbake etter en time for å oppleve at vaktene lot den samme, og like lite terrorplanleggende journalisten, slippe forbi uten den minste antydning til sjekk av verken sekk eller innhold er like kritikkverdig som provoserende. Konklusjon: En sekk med utslagbar krakk blir betraktet som det reneste mordvåpen, mens en ”vanlig” sekk i teorien kan inneholde alt fra granater til skytevåpen og bomber. Høyst kritikkverdig med andre ord, og et punkt sikkerhetsfolkene ved en festival av Norwegian Woods kaliber og størrelse utvilsomt bør se nærmere på og stramme inn på. Dette gjelder både informasjons- og praktiseringsmessig.

Kritikkverdige forholdDet med å utelate en omtale kunne for øvrig også ha skjedd med kveldens hovedattraksjon System Of A Down. Her av prinsippielle grunner fordi vår irske fotograf ble møtt med en slags kontrakt med fotorestriksjoner på norsk idet han skulle i fotograven for å forevige det energiske bandet. Absolutt ingen informasjon om dette var gitt på forhånd, og eneste grunnen til at vi lar det stå til er at vår mann ikke hadde sjans til å vurdere hva han skrev under på for å rekke å ta bilder i det hele tatt. Om det er managementet eller bandet selv som stiller disse strikse kravene skal være usagt, men uansett burde ansvarlige ved Norwegian Wood ha fått avklart og orientert pressen om dette på forhånd.

Men i det minste unngikk vi det meste av regnbygene, for da Gåte gikk på scenen i syvtiden var skydekket i ferd med å forsvinne, mens System Of A Down tross merkelige sikkerhetsregler og ditto kontraktsplikt leverte en energibombe av en konsert og reddet kvelden tross alt.

Gåte

Godt, men langtekkelig
Det hersker liten tvil om at Gåte er et band som har lykkes og nådd langt med sin miks av folkemusikk og hard rock. Gruppen er i tillegg utstyrt med originale instrumentalister og ikke minst en usedvanlig karismatisk frontfgur i form av Gunnhild Sundli. Likevel føles en hel konsert med Gåte som en litt langtekkelig affære.

Den ellers så folkelige og generelt sett familievennlige festivalen Norwegian Wood skal ha honnør for å vie en hel dag til rock av det hardere slaget. Ikke minst tiltrekkes det her et helt annet publikum enn hva man normalt finner i det idylliske Frognerbadet, og i går var nok snittalderen blant de fremmøtte langt under de som stilte torsdag med deLillos som hovedattraksjon. Men at Gåte igjen står på denne scenen, snaue to år siden deres forrige opptreden her, er verken strategisk eller spesielt spennende valgt av bookingansvarlige.

Teknisk bedreGåte er tross den litt negativt ladede innledningen et teknisk bedre band i dag enn hva de var for to år siden. Gruppen har siden da levert en sterk oppfølger til albumdebuten, og har med Iselilja i bagasjen et bredere utvalg av låter å by sitt publikum på. Hvor mange som faktisk hadde innløst billettene ene og alene på grunn av det unge bandet fra Trondheim er imidlertid ikke godt å si. For mye kunne tyde på at det først og fremst var System Of A Downs tilhengere som hadde funnet veien til Frognerbadet denne fredagen. Og de liker ikke nødvendigvis moderne folkrock á la Gåte, selv om SOAD også benytter mange elementer fra folketoner i sin musikk.

Likevel klarte Gåte å dra med seg en stor andel av de 7500 festivalgjengerne til stede i amfiet. Det har først og fremst med bandets karismatiske fremtoning å gjøre, og dernest musikken, som egentlig ikke byr på altfor mye variasjon eller utfordringer. Dette bandet har fryktelig mye identitet og er originale i all sin iver for å underholde. Teknisk sett har vi også utvilsomt å gjøre med en dyktig gjeng som vil mye med musikken sin. Det er likevel et paradoks og litt synd at låtmaterialet fra scenen fremstår som langtekkelig og lite utfordrende i lengden.

System Of A Down

Heftig energiutblåsningArmenskamerikanske System Of A Down kom i går for aller første gang til Norge for å holde konsert. Norwegian Wood har med dette bandet på plakaten sikret seg et scoop til årets festival.

Da System Of A Down gikk på scenen litt over klokken halv ni kunne et et voldsomt jubelrop umiddelbart garantert hørest over store deler av Frogner bydel. For bandet hadde ikke før gått på scenen før den enorme energiutblåsningen fra musikerne var i gang. Og aldri før har nok så mange hender vært hevet i været i takt i Frognerbadet.

OverveldendeTil tonene fra System Of A Downs hardslående og rytmiske låter kunne fansen glede seg over en mildt sagt overveldende sceneopptreden. Gruppen innfridde både musikalk som teknisk, og ga jernet fra første strofe ble slengt utover det velfylte amfiet.

Med låter fra årets Mezmerize på repertoaret i hovedfokus, hadde ikke bandet planer om å holde tilbake favoritter fra tidligere utgivelser. Omtrent midt i settet kom deres signaturlåt og hittil eneste radiohit her på berget, Chop Suey!, med påfølgende positiv respons fra festivalgjengerne som fylte opp Frognerbadet amfi til randen, og som på dette tidspunktet tilsynelatende nådde kokepunktet.

Stor triumf Herfra og ut ble settet en eneste stor triumf, både sett fra publikums såvel som fra bandets side. Det var komplett umulig å ikke bli revet med av vokalist Serj Tankian og kompanis usedvanlig friske sceneshow, for ikke å snakke om strømningene fra de mange engasjerte tilhørerne.