(Storåsfestivalen – Storås, torsdag 28. – lørdag 30. juli 2005)
Foto: Siv Marte Lorås (siv.marte@panorama.no)
Den landlige beliggenheten og det gode samarbeidet mellom lokalbefolkning og festivaldeltakerne gjør dette utvilsomt til en av Norges aller hyggeligste festivaler. Med årets økte bookingpott hadde festivalen fått mange av våre største og beste rockeband til å vende snuten mot den lille bygda.
I år besto programmet nesten utelukkende av rockband
Festivalen som har hatt som mål å bli like stor som Quart innen tre år bød på lokal mattradisjon, dampende badestamper, badstu, egen sirkusscene og ikke minst over femti band fordelt på tre scener.
Desperado
Sagascenen, Storåsfestivalen – fredag 29. juli 2005
Overbevisede energiutblåsning
Desperado var et av flere band i kategorien hardt på Storås i år. Trønderbandet har tidligere vært Ukas Urørt-artist, og er antageligvis et av våre beste hardcore band for tiden. Konserten på Storås viste så absolutt hvorfor.
Den nye musikkvideo-aktuelle All Hat, No Cattle fra fra EP-en Low Fidelity Crust Sessions er en utmerket live-låt. Eldre materiale som geniale Beauty Is The First Victim og Million Miles To Nowhere gjorde også til at Desperados konsert denne fredagen står igjen som et av festivalens høydepunkter.
Det er ikke vanskelig å se hva erfaringen med over sytti spillejobber i Europa har gjort med trondheimsbandet. Ingen nøling, ingen respekt. De vet at de er gode, og det er var en fryd å se og høre de avslutte med nye låta Walls Don’t Have Colours på Storås denne kvelden.
Jim Stärk
Solscenen, Storåsfestivalen – fredag 29. juli 2005
Glatt plankekjøring
Jim Stärk har vel vært på alt som er å oppdrive av norske musikkfestivaler i sommer. På Storås var de et hyggelig pusterom mellom alle rockbandene, men heller ikke noe mer.
Med radio-hiter som Morning Song og No Time Wasted har de likevel publikum med seg og det hele blir en hyggelig og polert, men ikke spesielt spennende opplevelse.
Nå er det i utgangspunktet en bra ting å ikke fylle konserten med prating mellom låtene, men når det først skal småpjattes må det gjerne handle om noe mer en hvor fin knausen i bakgrunnen av festivalområdet er.
Dette var hyggelig, men det må gjerne skje noe mer på Jim Stärk sine konserter før folk begynner å gå lei.
Youth Pictures Of Florence Henderson
Huldrascenen, Storåsfestivalen – lørdag 30. juli 2005
Vakkert og lovende
Etter å ha fått en solid dose rett-i-trynet-hardcore-rock kvelden i forveien var konserten med postrock-bandet Youth Pictures Of Florence Henderson en spennende og annerledes affære.
.
Bandet åpnet det tretti minutters korte settet med nydelige We May Be Remembered By What We Did When We Sat Down, og fortsatte å pøse på med vakre harmonier og geniale overganger. Selv om dette var aldri så bra til tider så virket det nesten som de var en smule preget av stundens alvor.
Det er litt typisk postrock å ha en noe innesluttet fremtoning, men de hadde kanskje en litt for lei tendens til å vende seg for mye fra publikum. Det blir likevel veldig spennende å følge med Youth Pictures Of Florence Henderson når de i høst skal ut å spille flere steder i Norge. Absolutt noe å få med seg.
Cato Salsa Experience
Solscenen, Storåsfestivalen – lørdag 30. juli 2005
Preg av nye salsatakter
Cato Salsa Experience var sammen med sin trofaste følgesvenn, lokkeanda Anna Duck, festivalens retrorock-alibi på Solscenen lørdag.
Det kunne virke som det var få av publikummerne som hadde fått med seg det nye albumet, for det tok egentlig ikke særlig av før de dro i gang klassikeren So, The Circus Is Back In Town. En konsert med Cato Salsa Experience blir likevel aldri kjedelig og Cato Thomassen klarer fremdeles å komme seg ned i knestående.
The Hellacopters
Sagascenen, Storåsfestivalen – lørdag 30. juli 2005
Geniale svensker
Noen som i aller høyeste grad holder rocken i live, tross tittelen på deres nye album, er svenske The Hellacopters. Svenskene sprutet av energi og spillelyst da de natt til søndag var med på å avslutte årets fantastiske Storåsfestival.
Med den nye skiva, Rock & Roll Is Dead, har de fått et mye mer positivt sound, og selv om enkelte av de nye låtene blir litt platte er Before The Fall, Monkeyboy og Everything’s On TV eksempler på utmerkede livelåter. Gutta har blitt nesten sjokkerende glade og aktive på scenen.
Selv om de spilte mye nytt materiale hadde de funnet plass til låter som No Song Unheard, Toys And Flavours, Carry Me Home og By The Grace Of God.
Med et band som har så inntil de grader mange gode låter å ta av, må jo noen nødvendigvis kuttes ut. Med en fantastisk cover av MC5s Kick Out The Jams var Storåseventyret over for denne gang.
NB! Panoramas utsendte hadde anledning til å følge festivalen kun to av de tre dagene.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…