Body Of Song – Byggmester Bob
Den tidligere sjefen i Hüsker Dü og Sugar vender nemlig tilbake til den gitarstøyende rocken han dyrket tidligere.
Dette er umiskjennelig Bob Mould. Gamle fans kan trygt smile mellom halvliterne. Fra åpningslåten Circles til avsluttende Beating Heart The Price skurrer lag på lag med støyende gitarer under Moulds nasale røst. Ekko fra Sugar-skiver som Copper Blue og Beaster durer umiskjennelig mellom gitarveggene.
Samtidig blir det enkelte steder overraskende tilgjengelig. På flotte Paralyzed er det godt mulig å tromme sammen en god, gammeldags allsang. Days Of Rain er akustisk og litt småkjedelig pop.
Best er Mould når han slipper seg løs og rocker som han var 20 år på nytt. Det gjør han på heftige Best Thing, som er platas klart beste låt.
Mould har ikke glemt elektronika-eksperimentene fra plater som Modulate (2002) helt. I produksjonen er det elektroniske elementer på flere låter. (Shine Your) Ligh Love Hope passer best på en svett klubb på Ibiza.
Hva så med vocoderen, som han på flere låter har valgt å kjøre stemmen gjennom?
På låter som I Am Vision, I Am Sound blir det rett og slett irriterende, og vi ønsker alle verdens vocodere sendt til villaen til Cher. På andre mer hardtrockende låter legger vi knapt merke til stemmeforvrengningen.
Generelt er dette en god dose gitardrevet råkkenråll servert på en litt ujevn skive.