The Best Of Dire Straits & Mark Knopfler – Private Investigations – Litt feig oppsummering
Med kanondebuten Dire Straits i 1978 markerte Dire Straits seg umiddelbart som et band med stor nedslagskraft. Oppfølgeren Communiqué fra året etter var ikke veldig mye svakere, mens Making Movies fra 1980 videreførte og forstekret bandets uttrykk som herfra nådde ut til en enorm publikumsmasse verden over.
Love Over Gold fra 1982 gjorde Dire Straits & Mark Knopfler til et av sin tids største band, men det var ikke før Brothers In Arms og CD-tidsalderens gjennombbrudd i 1985 at bandet virkelig tok av og ble et stadionband som trakk like fulle arenaer som samtidige grupper som Queen, Pink Floyd og U2. Dette albumet står fremdeles som et av tidenes mest solgte innen compact disc-formatet.
Deretter fulgte On Every Street i 1991, en plate som på ingen måte kunne overgå forgjengeren, og ble istedet bandets svakeste og siste studioalbum. Derfra tok frontmann Mark Knopfler fatt på sin egen solokarriere som han har bygget videre på frem til i dag.
På The Best Of Dire Straits & Mark Knopfler – Private Investigations er både bandets og Knopflers mest kjente låter samlet på et brett. Her oppsummeres en karriere det står stor respekt av den dag i dag. Men utvalget som er tatt med her kunne med fordel ha vært lagt opp hakket mer vågalt enn hva som er tilfellet her.
Det hviler noe tidløst over Dire Straits’ låter. Spesielt står låtene fra gruppens to første plater fremdeles høyt i kurs, men av en eller annen grunn er kun Sultans Of Swing fra debuten med her, mens ypperlige Communiqué ikke representert med et eneste spor på denne samlingen. Noe som er synd med tanke på at disse to platene inneholder noen av bandets aller sterkeste låter. Deriblant In The Gallery, Wild West End, Down To The Waterline, Water Of Love, Six Blade Knife fra Dire Straits, samt Once Upon A Time In The West, Where Do You Think You’re Going? og tittelsporet fra Communiqué.
Med disse inkludert kunne samlingen stått til en “best of”-tittel, mens følelsen av å heller samle de langt mer populistiske og “mest kjente” låtene raskt melder seg da spesielt multimillionselgeren Brothers In Arms er godt representert her – med hele fem spor, det hele toppet av grufulle Walk Of Life fra samme album.
Det finnes like fullt et knippe godlåter her; som nevnte Sultans Of Swing, Romeo & Juliet, Tunnel Of Love, Private Investigations som har gitt samlingen en tittel, og Brothers In Arms.
Låtutvalget er ellers lagt opp i en litt ulogisk rekkefølge, som delvis er kronologisk, men likevel ikke helt. Det vil si at den første disken ene og alene er viet Dire Straits, mens den andre med unntak av de to første sporene (begge fra On Every Street) er vier Mark Knopflers solomateriale.
Soloartisten Mark Knopfler kan på ingen måte måle seg med Dire Straits på sitt beste. Men også hans karriere oppsummeres her, totalt med ni av i alt 13 spor. Fra The Long Road (Theme From Cal), som var lydsporet til filmen The Local Hero så langt tilbak som i 1984, til låter fra fjorårets album Shangri-La. Det mest spennende bidraget fra Knopfler er All The Roadrunning – platens eneste nye spor – en forsmak på duettplaten han gjør i samarbeid med alltid like eminente Emmylou Harris, og som kommer i butikken til neste år.
Konkludert kan The Best Of Dire Straits & Mark Knopfler – Private Investigations betraktes som et litt feigt album fra Universals side. Først og fremst fordi en rekke av Dire Straits virkelig gode låter fra gruppens første epoke ikke er med her, men også fordi Dire Straits og Mark Knopfler har to individuelle karrierer som verken kan eller bør blandes sammen.
For øvrig bør det nevnes at albumet foreligger i tre forskjellige utgaver: En ordinær enkeltutgave med 14 spor, en dobbelt-utgave med 22 spor (som denne anmeldelsen er basert på), og en eksklusiv dobbeltutgave som i tillegg kommer med en 48-siders bok.